Kristendom og Politikk

I den sammenhengen jeg gikk i før var REFORMASJON et nærmest hellig ord. Det var fullt forståelig. Reformasjon var jo forbundet med noe særs positivt. Dels betydde ordet ”Forme på ny” av det latinske ordet ´reformare´ og dels ble det koblet sammen med Martin Luthers løsrivelse fra Den Romersk Katolske Kirke.

Som gode medlemmer av kristenheten ble vi også oppfordret til å reformere samfunnet. Sosialismens forbannelse skulle bli brutt av kristen-liberale ideer. Den europeiske politikk skulle være tuftet på bibelens prinsipper.

Vi var ikke alene om å ha et slikt syn. I sitt skriv ”Rerum Novarum” fra 1891 oppmuntret Pave Leon XIII til å ekspandere katolikkenes deltagelse i det politiske liv. Keiser Konstantin var nok den første som ønsket å se kristne i politikken, mens Luther spant videre på kirkefader Augustins lære om de 2 regimentene som Gud bruker for å styre verden med.

Uansett hvilke edle motiv og hederlige hensikter man måtte ha, tegner Bibelen et helt annet bilde av ”Rikene på jorden” og vår holdning til disse.  Selvsagt sier bibelen at vi skal be for Statens folk (1.Tim.2:1-2) og at vi skal vise de en relativ lydighet og respekt (Rom.13:1-7), men den viser også hvor den politiske makt får sin kraft i fra og hvordan vi skal tenke i forhold til politisk engasjement. REFORMASJON av verdens systemer er ikke en bibelsk tanke. La meg forklare:

Når du studerer Johannes Åpenbaring ser du at i kapittel 13 og i kapittel 17 blir kongene på jorden (Riker/nasjoner/regjeringer) beskrevet som Villdyr (Åp.13:1) Dette politiske villdyret spotter Gud og Kristus (Åp.13:6). Ikke nok med at det spotter Guds måte å gjøre tingene på, men de går også til fysisk angrep mot de kristne (Åp.17:14). I realiteten er det Satan Djevelen, den store drage, som gir det politiske Villdyret sin kraft og sin makt (Åp.13:2)

Daniel forteller i sitt 7.ende kapittel om det samme. De politiske systemene på jorden står i opposisjon til Kristus og Hans regjering. Villdyrene vil regjere jorden, men Riket blir gitt til ”Den aller Høyestes hellige” (Daniel 7:18) Samtlige andre politiske Riker blir knust og tilintetgjort for evig (Daniel 2:44).

Når vi vet at Jesus sier at Satan er denne verdens gud/fyrste/hersker (Joh.12:31, 2.Kor.4:4) og at Satan selv sier at ”alle rikene på jorden er ham overgitt” (Lukas 4:5-6), blir eieren til de politiske statene åpenbart for oss. Satan djevelen er den drage som gir politikken sin kraft. Uansett hvilken politisk modell du vil bruke står den i opposisjon til Teokratiet, altså Guds styre. 

I motsetning til kristenheten tar Jehovas vitner konsekvensen av at Jesus er den eneste Konge som er godkjent av Gud (Salme 2). Han er Herrenes Herre og Kongenes Konge (Åp.19:16). Bare Gud ved Kristus er de rettmessige herskerne over jorden og får vår udelte lojalitet (Apg.17:7 og 5:29) I krigen mellom de politiske ideene og Teokratiet vil Jehovas Vitner stå på Rikets side slik at de overlever Harmageddon (Åp.19:19-21). Ingen blander seg opp i Villdyrets innrikes eller utrikes politikk. Hvor passende er det ikke at forsamlingslokalet til Jehovas Vitner bærer det lojale navnet Rikets Sal?