Når dere kommer sammen har én av dere en salme

Ja, 1.Kor.14:26 setter standarden for sammenkomster. Paulus forklarer hva vi skal gjøre når vi kommer sammen. Blant annet sier han: "Da har én en salme....og la alt skje til oppbyggelse".

Etter dagens søndagsmøte hvor alle Jehovas Vitner i hele verden studerte Jesu oppstandelse (studie het: "Jesus oppstandelse  - Hva den betyr for oss") ble vi bedt hjem til noen venner i menigheten. Vi var 4 familier og et lass med unger.

Etter en fantastisk deilig kveldsmat med god drikke koblet vi Macen på en projektor, gikk inn på JW.org og sang Rikets Sanger. Jehovas Vitner har nemlig fått ny sangbok og nå sang vi gamle og nye sanger med full akkompagnement.

Hva gjør sang med oss?

Sang gjør en hel masse. For det første er sang og musikk fra Gud. Gud ville at vi skulle synge og spille til hans ære og vårt gavn. Den største boken i Bibelen er Salmene med 150 sanger. Å synge og spille er altså noe Gud har bedt oss om å gjøre. Vi kan si at å synge og spille er en gave fra Gud. Det er rett og slett Guds vilje at vi ærer Ham med sang og musikk.

For det andre frigjør det en indre glede og tilfredsstillelse når vi synger av hele oss. Jesus sa vi skulle tilbe Jehova av HELE vår sjel, ALL vår kraft og av ALL vår forstand. Salme 150 sier at ALT som har ånde skal prise Jehova. Når et menneske gjør noe av HELE seg blir det lykkelig. Ikke bare gjør vi Guds vilje når vi tilber ham med sang, vi blir velsignet selv også når vi gjør dette helhjertet. Vi blir varme i hjertet.

Mange Jehovas Vitner er redde for å bli karismatikere. Det bør de ikke være. Man blir ikke pinsevenn av å gi av hele seg i tilbedelse ved hjelp av sang og musikk. Man blir bibelsk. Larry Norman sa i en tekst en gang: "Why should the Devil have all the good music". Bli ikke forvirret. Bland ikke kortene. Å gi hele seg i tilbedelsen av Jehova er bibelsk (Salme 150) og ikke noe de karismatiske har monopol på.

En som foraktet helhjertethet var Mikal. Hun var konen til David. Når David kom med Jehovas Pakts ark, danset han vilt og hemningsløst ut i fra sitt hjerte i Jerusalems gater. De helhjertede gledet seg med David. De frydet seg og lo med ham. De æret Gud med hele seg de også. Mikal på sin side foraktet det hele. Det var under hennes verdighet. Hva skjedde? Hvordan så Jehova på dette? På grunn av sin forakt mot helhjertethet og barnslig hengivenhet straffet Jehova henne med barnløshet.

Så hva gjør vi når vi kommer sammen? Ærer vi Jehova? Blir vi selv glade og oppmuntret ved å prise ham ved hjelp av sang og musikk? La oss gjøre det og la oss aldri forakte helhjertethet og barnslig naivitet til ære for Gud (2.Samuel 6:16-23)