Abraham ble til et organisert folk

Jehova inngikk en pakt med Abraham og hans ætt (1.Mos.17:7). Jehova skulle ikke bare være Abrahams Gud. Han skulle være ættens Gud også.  Abraham fikk Isak, Isak fikk Jakob og Jakob ble patriark over Israels 12 stammer (Apg.7:8). Allerede før Lovpakten ble denne gruppen av mennesker kalt for Guds eget folk (2.Mos.5:1). Etter lovpakten ble de kalt "En hellig nasjon" (2.Mos.19:5-6).

Dette folket var Guds organiserte folk. Ingen andre omkringliggende nasjoner kunne skilte med det samme. De var "gojiim", hedninger. For å kunne tilbe den sanne Guden, var de nødt til å forholde seg til de lover og pakter Gud hadde åpenbart gjennom sitt folk. De måtte selv bli omskåret (2.Mos.12:48-49). De måtte forholde seg til de grunnleggende samme lovene (3.Mos.24:22).

Jehova åpenbarte seg og arbeidet kun gjennom sitt folk. Han hadde ikke en profet i Bangladesh som han talte igjennom. Det var ikke 4 svenske apostler eller 13 fra Australia som talte Ord fra Gud. Nei, alt Jehova gjorde gjorde han igjennom sitt organiserte folk.

Spilte det noen rolle hvor man tilba Jehova? Ja. Gud var nemlig ikke å finne i Egyptiske templer eller hos greske vismenn. Han ble ikke åpenbart hos Siddhartha Gautama eller Lao-Tze. Hverken i Tripitaka eller Bhagavadgita ser du Jehovas visdom.

Uansett hvordan man vrir og vrenger på det, måtte en ekte troende før eller siden møte Jehova gjennom Hans folk, Hans profeter, Hans sendebud og Hans skrifter. Det var til dette Israel var kalt, nemlig å velsigne alle andre nasjoner med den sanne kunnskapen om Jehova Gud og hans kjærlige hensikter og visdom (1.Mos.22:18).

Abraham ble til et organisert paktsfolk med en frelsende hensikt. Gud jobbet ikke igjennom spredte enkeltindivid, noen her og noen der. Israel var hans folk, ingen andre (5.Mos.6:4, Jes.43:10)