Herre - hvem skal vi gå til? - Johannes 6:68 -

Har du noen gang følt deg vanvittig urettferdig behandlet? Har du blitt tillagt meninger, holdninger og agendaer du aldri har vært i nærheten av å ha? Har du blitt stemplet som opprører, en Absalom eller en Delila? Har du blitt beskyldt for ikke å være åndelig nok siden du ikke er enig i eller forstår Pastorens eller lederskapets måte å handle på? Har du blitt uglesett, fryst ut, mobbet eller baksnakket i menighetssammenheng? Føler du deg utbrent, lite verdsatt og misforstått? Har du fått stemplet som "kritisk" eller "frafallen"?  Har ledere sagt at du har problem med Jesabels ånd? Blir du nesten fysisk kvalm av å tenke på organisert religion, men like vel så elsker du Jesus, rettferd og rett?

Du er ikke alene...

Alle oppriktige mennesker som er i eller har vært en del av Babylon den Store (all falsk religion og sekter) har opplevd dette (Åp.18:4). Dere har vært lysbærere som ikke passet inn i et system preget av mørke. Dere har ynket dere i smerte over all urettferdighet dere ser. Når dere har sagt i fra eller oppriktig undret dere over noe, fikk dere bare kjeft eller en kald skulder. Dere passet liksom ikke inn.

Hvorfor gjorde dere ikke det? Har du tenkt over det noen gang? Hvorfor passet dere rett og slett ikke inn? Årsaken er at dere har et rettferdig hjerte. Dere ville det som var rett. Dere lot ikke urettferdighet, løgner og falskneri få gå upåaktet hen. Dere ville følge Jesus. Dere ville følge Bibelen og gjøre som den sa. Dere ville stå opp for de svake, de som ble urettferdig behandlet. Dere fant dere ikke lenger i ubibelske læresetninger. Dere fant dere ikke lenger i falske profetier og predikanter som opphøyde seg selv. Dere fant dere ikke lenger i at godtroende mennesker ble manipulert til å gi vekk pengene sine til selvgode predikanter og deres egosentriske ministrys. Dere mente at rett skulle være rett og feil skulle være feil.

Det dumme var at menigheten dere gikk i, ikke var enig... Det var da problemene begynte.

Vel, det var noen som var enig. Det var noen dere kunne snakke med og betro dere til. Det triste var bare at ingen ting ble gjort. Ingen ting ble tatt tak i og dersom noe ble tatt tak i endte det bare opp med at det var DU som satt igjen med Svarte-Per, ingen andre. Du var den dumme. Du var den opprørske og du var den som ikke forsto hva Gud egentlig holdt på med...

Etter en stund sa det bare STOPP.

Nå sitter du på gjerdet. Du er enten meldt ut av kirkesamfunnet ditt eller du har gjort som de fleste av de andre rettferdige har gjort; nemlig sluttet å gå regelmessig på møtene.

Spørsmålet er: Hvordan ser Jehova på dere? Det skal vi besvare i morgendagens andakt.