En sekt er en gruppe mennesker som har avveket fra den opprinnelige veien. Det finnes politiske, religiøse og filosofiske sekter.
Hvordan tenker et sektmedlem? En sektmedlem tenker ikke selvstendige tanker. Han eller hun stoler på at lederne i gruppen tenker for dem. De stoler på at den styrende gruppen er ledet av Gud og at en selv får velsignelse av å stole på den ledende gruppen av gudsstyrte menn/kvinner.
Gud skapte deg til å tenke selv. Han vil at du selv skal finne ut av ting, mene selvstendige meninger og leve et selvstendig liv. Når du skal stå for noe må du selv ha funnet ut argument og bevis for dine synspunkt. Du kan ikke legge bevisbyrden eller ansvaret på noen andre.
En sann kristen lever ut dette prinsippet. Like fullt velger han å tro at Jesus er den som definerer den sanne troen og at Bibelen er den boken som formidler Jesu definisjoner av hva som er rett og hva som er feil. Han velger også å tro bibelens klare budskap om at Gud har et folk på jorden.
Spenningsfeltet hos en sann kristen ligger altså i faktumet at man skal skal tenke egne tanker samtidig som han/hun erkjenner at Gud har innsatt en tro og klok tjener som gir rett mat i rett tid (Matt.24:45)
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
32 kommentarer:
Hei. Fortsetter her jeg :D Som svar på spørsmålet om jeg ikke bør komme sammen med "Guds organiserte folk" for å tilbe, så jo. Det er klart jeg savner fellesskapet, samtidig som jeg er så glad for at JV ikke har hatt noe med mine "søk" å gjøre. I den forstand at min tro da er selvstendig og ikke "sekterisk" (slik jeg ser det da).
Men jeg har jo hørt litt forskjellig, som har skremt meg litt. F.eks at dere på møtene deres "bytter på" å undervise hverandre? At det er en "plikt"? I og for seg et bra konsept, men jeg er nok ikke "en sånn" :D
Jeg driver fortsatt og "sorterer bort" det jeg trodde før, så tror uansett det er litt tidlig for meg å kaste meg ut i et organisert system igjen.
Men apropos sekt: Jeg tror jo at jeg (før) trodde på det jeg lærte. Jeg fikk "servert" et evangelium, som presenterte en urettferdig Gud (igjen, slik jeg ser det nå). Var jeg da uskyldig oppi det hele?
Jeg tenker på alle de andre som er i en slik situasjon, som tror på tradisjoner og det de har lært. Er det "Hyrdene" som er ansvarlige for disse, eller har vi det fulle ansvaret for å finne ut hva som er rett/galt selv?
Det gleder meg virkelig å se at det finnes slike ydmyke og sannhetssøkende mennesker, selv i vårt sekulariserte samfunn :o)
Og en liten ting:
Det er ingen "plikt" eller "krav" om at alle må delta i undervisning fra talerstolen på møtene våre.
Vi er alle forskjellige, og med forskjellige evner og egenskaper, men uansett med lik verdi for Gud,som likeverdige lemmer på menighetens "legeme". Jeg er f.eks selv en av dem som finner dette med "talerstoilen" vanskelig for egen del, men har kunnet være nyttig i andre sammenhenger.
Men jeg ser også at mange som takker ja til denne muligheten, vokser på dette. Det er mao en mulighet alle har anledning til å delta i, men altså ikke noe krav.
Lykke til videre i din oppriktige søken etter sannheten!
Hei anonym, og tusen takk.
Vi som er "utenfor" JV blir ofte litt "feilinformert", og dette var enda et "rykte" som jeg er glad for å få avkreftet :)
Hei igjen!
Det er bare hyggelig dersom min kommentar bidro til å klargjøre litt av det du lurte på.
Ha en finfin kveld! :o)
Hei. Så bra at du ikke kaster deg ut i noe. Det må du for all del ikke gjøre.
Kjekt også å se at vår venn "anonym 2" forteller om sin opplevelse av møtene på Rikets Sal og sitt forhold til "talerstolen". Det var ikke bare sant dette som "Anonym 2" sa, men også svært godt sagt etter min mening. Jeg har ikke andre kommentarer ut over dette enn "Amen" :-)
Her er forøvrig en link som viser hvordan et møte fungerer: http://www.jw.org/no/video-rikets-sal/
Du, kunne du ikke skrape sammen en del av de "ryktene" du har hørt og som kan hindre deg og så kan vi se litt på dem dem ut i fra Bibeln?
Hei igjen.
Nå har jeg jo lest meg opp litt selv på JVs lære, og har med det fått et eget inntrykk, uavhengig av rykter. Før gikk jo mye av dette på uenighet om teologi, f.eks treenighetslæren og evig pine.
Men nå som jeg har lest ferdig "Hva er det bibelen egentlig lærer", så var det (mot slutten) en del ting jeg reagerte på der.
For det første, dersom jeg skal tilbe Jehova på rett måte, må jeg da kvitte meg med alt som tilhører "falsk religion" og også unngå å lese slik litteratur, lytte til slik lovsang osv? Hva skjedde i så fall med "Gud ser til hjertet"?
For det andre: Dersom jeg ikke går ut "på feltet" eller forteller andre om Jehova, mister jeg da frelsen? Hva da med at "frelsen hviler ikke på gjerninger"?
Kan også nevne "ryktet" om at JV bryter all kontakt med de som ikke ønsker å være en del av rikets sal. Jeg vet det er hva bibelen pålegger dere å gjøre, men like fullt noe jeg ville hatt problem med.
Når det er sagt så er det uansett lite jeg har å utsette på JV som trossamfunn.
Flott å høre at du har reflektert over hva du er for og hva du er mot.
Enda flottere å se at du har justert din egen forståelse av teologien ettersom du så at det du før mente var feil. Det står det stor respekt av og slettes ikke alle er villige til dette. Det betyr at du både elsker Gud og han sannhet (Lukas 6:46, Joh.15:14, 1.Joh.2:3-5)
La oss ta tingene du synes er vanskelig etter tur. La oss begynne med det siste, nemlig bryte med de som er ekskludert.
For det første er det helt rett det du sier at Bibelen forteller oss at vi skal bryte med dem. Godt at du ser at det er Ordet og ikke JV som har funnet på dette. Ordet er jo Guds Ord og dermed er det den kjærlige Guden som pålegger oss å trekke oss tilbake (Matt.18:15-17, 1.Kor.5, 2.Tess.3:6+14, 2.Joh.1:10, rom.16:17
Når du ser at det var Jehova som var den første til å ekskludere (1.Mos.3:23-24) og at Guds Ord pålegger oss å gjøre dette ser du sikkert at det må være sunt, sant, kjærlig og fornuftig å praktisere dette, ikke sant?
Gud er jo AGAPE og han ønsker bare AGAPE. Derfor er det lettere å forstå grunnen til at man skal trekke seg tilbake er AGAPE til den som blir ekskludert.
Du må huske på at denne personen ikke blir ekskludert på grunn av hva han eller hun har gjort, men fordi han eller hun IKKE ØNSKER Å ANGRE.
Etter at menigheten gjentatte ganger har forsøkt å hjelpe vedkommende(og da til ingen nytte siden vedkommende ikke vil angre) har ikke menigheten andre grep enn å ekskludere ham eller henne.
Når dette er gjort skal du vite at de eldste i menigheten kontakter den ekskluderte 1 gang hvert år og spør om han eller hun vil ha hjelp til å komme tilbake.
Når som helst kan den ekskluderte komme tilbake. Da blir gleden stor!
Kommer tilbake til spm 1 og 2 om kort...
DEl 2,
Altså: Å ekskludere er kjærlighetsfullt. Det er menighetens aller siste mulighet for å la den "fortapte sønn" få mulighet til å "gå i seg selv" for om mulig frembringe anger, noe ingen andre grep forut har fremprovosert. (2.Tess.3:14)
Når det gjelder å måtte forkynne for å bli frelst er dette misvisende.
1. La det ikke være noe tvil. Kun Jesus frelser (Apg.4:12)
2. Det er av nåde ved tro (Ef.2:8-9) - ikke egne gjerninger.
3. La det også være klart at sann og ekte tro vises i gjerninger (Jakob 2:22, 26)
4. Ingen blir frelst av å forkynne. Ingen mister sin frelse ved å ikke forkynne. Det man mister frelsen sin for er å ikke vise en ekte tro på Jesus.
5. I praksis vil dette si for et Jehovas Vitne at man sliter i sitt forhold til Gud dersom man vil NEKTE å si noe som helst om Jesus. Like fullt som man vil NEKTE å leve moralsk riktig eller NEKTE å ta til seg bibelsk undervisning.
6. For din del er dette helt uaktuelt. Hvordan kan jeg si det? Jo, bare ved å skrive her på bloggen så forkynner du jo!!!! Det er altså VILJEN det kommer an på, ikke timer eller ferdigheter.
7. Vi sier oss enige det som sies i Apg.4:20. Dette er sunn tro. Men hva med gamle, syke? De som sliter med angst (spesielt sosial angst noe som hindrer folk i å våge å forkynne) - Jehova ser som sagt til hjerte og vilje, ikke etter friskhet, timer eller ferdigheter. Disse brødre og søstre vitner på sin måte. De vitner slik det passer dem. Noen skriver brev. Noen går korte økter med erfarne forkynnere uten å si så mye, andre skriver mail eller forkynner pr.tlf. Uansett - det viktige for Gud sin del er at hjertet er rett innstilt. Det har med NEKTING å gjøre kontra hjertets villighet.
Hei. Ikke at ønsker å starte en stor diskusjon om dette. Jeg ser hvorfor dere praktiserer dette, og at det sikkert også blir gjort i beste mening, men allikevel så "protesterer" det inni meg. For hva er det da som skiller JV fra "vanlige" menigheter, som mer enn gjerne driver med sosial utfrysning overfor de som ikke "passer inn"?
Om det er noe som skulle hindre meg i å ta kontakt med JV, så er det denne praksisen. Jeg kunne ikke tenke meg å avvise og ignorere noen, uansett hva de har gjort. Er jeg ikke Jehova verdig da?
Del 2
Ingenting å utsette på din del 2 :D
Jeg tror kjærlighet er drivkraften: "Den som elsker, holder budene".
Dette med utstøtning kan vi egentlig la ligge. Jeg synes det er så vanskelig, at det neppe er noe som kan sies, som får meg til å se på det som greit. Faktisk, selv om det står i bibelen.
Men det er kanskje ikke et "problem" dere møter på ofte? I så fall ville det gjort det litt lettere for min del :-)
DEl 3
Nå kommer vi til ditt siste spørmål (som kronologisk var et første du stilte) - må du kvitte deg med alt som har med falsk religion å gjøre (inklusive lovsang) og eventuelt hvorfor?
1. For det første. Jehova er Sannhetens Gud. Han er Ren. Han er Hellig. Han kan bare dyrkes i Ånd og i henhold til det som er sant. Han skal dyrkes på Hans egen måte, ikke slik vi finner det for godt = Joh.4:23-24. Du er enig dette, ikke sant?
2. Jehovas folk i gammel tid (Israel) fikk ikke lov å blande inn urenheter, falsk lære, falske tradisjoner inn i dyrkingen av Jehova. Hele GT er proppfull av slike historier som du vet. Gud og hans profeter forteller at disse får en dom og kan ikke lenger fungere som Hans folk dersom de ikke dyrker Gud på Hans måte (Les veldig, veldig gjerne Jesaja 5:20, Hosea 4:1-3)
3. Slå opp 2.Kongebok 17:16-24,32-34 +40-41. Her ser du at visse israelitter sa at de ønsket å tilbe Jehova, men de dyrket Jehova i henhold til den gamle religionens regler, ikke Jehovas. Hvordan reagerte Jehova på dette?
4. De samme prinsippene gjelder oss i dag. Vi må dyrke Jehova slik Jesus og Paulus lære beskriver det for oss. Paulus sier til og med: "For dersom noen tror han er en profet eller har fått Åndens gave, så la ham ANERKJENNE DE TING JEG SKRIVER TIL DERE FOR DE ER HERRENS BUD". (1.KOR.14:37)
5. De sanne disiplene er de som forblir i Jesu lære - ikke sin egen og praktisere den (Joh.8:31-32,51)
6. Etter å ha slått opp bibelversene, hva synes du? Er det rett og rimelig å hevde at Gud bare skal dyrkes på Guds måte og at alle andre måter enn Guds, Kristi og Pauli måter er falsk religion? (Apg. 20:29-30)
7. Så til spørmålet du stiller. Må du kvitte deg med falske religioners bøker, sanger, kors etc.
For det første: Hva synes du? Når du vet at Gud er nidkjær på å være hellig, ren og sann. Hadde det vært greit å "ha en gullkalv" hjemme hos seg? (2.Mos.32:19-20)
Dersom Gud er 1 og ikke 3 i 1, hadde det vært ok å høre på sanger som tilber en annen gud enn Bibelens Gud (2.Mos.20:3)?
Dersom Gud ikke erkjenner okkulte symbol, skal vi da ha de hjemme i husene våre? (Mika 1:7)
Jeg forstår at du kan ha følelser for visse sanger eller visse bøker. Kanskje du har fått et krusefiks i gave eller som noen katolikker en Maria statue med et Jesus barn.
Uansett. i lyset av skriftstedene: Hvordan tror du Gud ser på falske religioners, falske lærers, falske profeters eller falske kirkesamfunns artifakter?
Og om vrir på på det hele: Hvordan hadde det blitt med SANNHETEN dersom Gud hadde tillat bilder, sanger, bøker, symboler, læresetninger, tradisjoner og praksis som IKKE samstemte med Ham? Hadde ikke dette ført til at Gud hadde tåkelagt sannhetens vei og at rent var blitt blandet med det urene?
Hva tenker du ut i fra bibelen?
Hei igjen,
Så kommentaren din om "ekskludering" og "sosial utfrysing" først nå.
Forskjellen på oss og kristenheten er at kristenheten stort sett ikke har noen regler å følge. Derfor er det TRYNETILLEGG, egne meninger, egne følelser, egne åpenbaringer om at de og de ikke har rette motiv eller de og de ikke er lydige/åndelige nok som gjør at folk blir utfryst.
Hos oss blir absolutt INGEN utfryst. Hos oss opphører man å være et av Jehovas Kristne Vitner ved å leve bevisst i synd og nekte å omvende seg fra denne synden. Altså ingen TRYNETILLEGG. Kun kalde fakta om at noen ikke vil omvende seg fra et liv utenfor Guds moral og etikk.
I tillegg tar menigheten i mot den ekskluderte varmt i mot når han/hun angrer. Dette vitner om at sosial utfrysing (mobbing) ikke er gjeldende. Vi elsker ethvert menneske. Vi respekterer ethvert menneske. Når det lever etter Bibelen er dette mennesket ALLTID velkommen på Rikets Sal
Hei. Har lest gjennom skriftstedene og har en liten "protest" igjen. For jeg tenker (fortsatt) som en "protestant"..:D
OK, Jehova er "streng" med hvordan vi tilber. Men hva med forsoningen? Da tenker jeg (f.eks) på Hebr. som beskriver Jesus som "Mellommann for en ny og bedre pakt". Noe som innebærer at det er han som er "forpliktet" til å holde pakten mellom menneskene og Jehova.. (er jeg helt på jordet nå...?)
Det betyr ikke at vi kan "synde så mye vi vil" eller "gjøre som vi vil" (jeg mener at det ikke er normalt for en kristen å ønske å synde, men...) men at vår frelse er en "tilstand", som ikke påvirkes av våre følelser eller det vi gjør/ikke gjør. Jesus er på en måte vår "forsikring". Hva tenker du om det?
Jeg har en del bøker og cd'er liggende, Åge Åleskjær blant annet, men jeg har ikke rørt det på mange måneder. Ellers har jeg blitt litt mer bevisst på hvilke tekster jeg lytter til.
Jeg er f.eks veldig glad i Hillsong. (minst) En av tekstene der er tatt rett ut av en salme, jeg greier ikke se noe galt med det. Men dersom jeg skulle bli overbevist om at Jehova ikke ser til hjertet også når vi tilber, så ville jeg nok sluttet å lytte/synge med til Hillsong også.
En annen ting som jeg ble litt "redd" for da jeg kom til de siste kapitlene i boken, var at jeg fortsatt ser på det "pinsekarismatiske", om ikke annet som en kuriositet. Jeg klikker meg av og til innom slike møter på nettet, uten at jeg får noe mer ut av det enn frustrasjon og "er det muuuulig???" Det er jo en del av det jeg har forlatt og tatt avstand fra. Men tenker du at Jehova ser det som synd å oppsøke det?
Men tror du ikke at de/vi som tilber Jehova på feil måte, gjør det med "rett" hjerte? For meg har uansett den viktigste "åpenbaringen" vært at Jesus og Guds ånd ikke er Gud eller en del av Gud. Og at vi skal be til Jehova, i Jesu navn.
Så (siden du spør): Hva tenker jeg? Som du ser, så vet jeg ikke. Jeg tenker nok fortsatt som en som er "frigjort fra syndens og dødens Lov" og "I Kristus" og alt det der. Det er nok først og fremst den læren (som du sikkert kjenner til) som "frigjorde" meg fra "den åndelige strebingen" i frimenigheten. Og det er jeg (fortsatt) veldig glad for.
Hei. Ingen problem med din siste kommentar heller. Trynetillegg har jeg erfart, og er egentlig på jakt etter noen som "ikke skikker seg lik verden". Guds menighet skal ikke være sånn. Jeg mener den skal være fri for den sosiale "klatringen", som er ute i samfunnet.
Det nærmeste jeg har vært en slik forsamling, er Kirkens Bymisjon.
Hei igjen. Bare "protester". Det er viktig å få frem de ulike argumentene ved å "protestere". Det viktige etter at man har "protestert" er bare å se hva bibelen lærer om tema man protesterte over.
La oss ta det første først: Pakten. Jo. Jesus er mellommann i en bedre pakt. Forsoningen gjelder alle. Han er forpliktet til å holde sin side av saken. MEN dersom noen ikke vil være i pakten så kan pakten brytes. Gud vil jo alltid stå med åpne armer i den mening at han leter etter anger, men hva sier Jakob 4:6?
Som du ser av skriftstedet står Gud i mot de som er stolte. Hva er egentlig stolthet? Stolthet er å holde fast på sitt syn eller sin måte å leve livet på når man egentlig vet at Gud mener noe annet om tro og liv.
Altså er det slik at frelsen er en tilstand (vi bruker å si at man står i en rettferdig stilling overfor Gud som Jesus har fixet for oss), men denne tilstanden påvirkes av hva vi tror (Joh.3:36) og hva vi praktiserer (Joh.15:14). Eksempelvis 1.Kor.6:9-11 nevner Paulus en hel rekke handlinger som diskvalifiserer til evig liv, ser du den? Slå opp Hebr.5:9. Hva sier dette verset tror du?
Så... vi bruker å si at det handler ikke om SUBSTANTIVET tro, men VERBET tro. Som du har hørt oss si masse ganger: Satan og demonene tror, men de VISER ikke tro (Jak.2:19). Det betyr ikke at vi kan prestere oss frem til evig liv eller fortjene oss til evig liv. Det betyr bare at vi har en ekte tro. En tro som kommer til uttrykk i handlinger (Jak.2:26)
Så Gud er "streng" (egentlig bare en Gud som holder fast ved det som er sant og rett og derfor ikke kan godta løgn, falskneri og hykleri). Jesus er garantisten for forsoningen. MEN for at forsoningen skal bli en realitet for ens egen del må 4 ting foreligge:
1) Man må høre Guds Ord og komme til tro
2) Når man nå vet hva Guds vilje er så angrer man på at man ikke har gjort denne viljen
3) Når man tror og angrer så OMVENDER man seg
4) Kjærligheten man nå har fått til Gud gjør at vi ønsker å gjøre Guds vilje (1.Joh.5:3)
(Prinsippet er nedskrevet i hele bibelen, men Apg.3:19 viser det i 1 vers)
Så...igjen...TRO kan alle, men ikke alle angrer og omvender seg.
Forsoningen er for alle de som er ydmyke nok til å innse at man er i behov av en forsoning og at man vil leve i henhold til denne pakten. De stolte står altså Gud i mot.
Kommer tilbake til ÅÅ og Hillsong om kort
DEL 2
Dersom en Muslim sier til deg: "Gud er god" - kan du si amen til dette?
Dersom en Buddhist sier til deg: "Det er feil å drepe" - kan du si amen til dette?
Dersom en pastor i kristenheten kan fortelle deg at "Bibelen er Guds Ord, Hans moral er god og Jesus er vår Frelser" - kan du si amen til det?
Kan du si amen til en lovsang som stort sett bare er en salme?
Selvsagt. Du kunne si "Amen" til alt dette. Hvor vil jeg nå? Jo, masse flotte mennesker kan mene en hel del flotte saker. Men gjør dette dem til representanter for den Menigheten Jesus bygger?
Dersom et glass var fylt med 9/10 deler med vann og 1/10 med arsenikk, ville du drikke glasset?
Et fakta det er lurt å ta innover seg er dette: Alle religioner lærer feil om Gud foruten Jehovas Vitner!
Alle kan si han er god og allmektig, men Muslimene forklarer deg at Allah i tillegg brenner folk i helvete. Hinduene forteller deg at Den høyeste guden Brahma egentlig består av Brahman, Vishnu og Shiva. Mormonene sier at Gud er kjøtt og blod og bor på planeten Kolob. Kristenheten sier at Jesus er Jehova, Faderen er Jehova og Ånden er en person som også er Jehova.
Bør vi ta del i deres møter? Synge deres sanger? Lese deres bøker til tross for at mange ting de sier er både flott, bra sagt og sant?
I så fall - hvordan reagerer Gud på at vi blander Hans renhet med pytte litt arsenikk?
Eksempel: Du hører på Hillsong. Mange sanger er særdeles gode melodier. De opphøyer Gud. Inge ting er feil i den første sangen du hører, MEN neste sang som synges er en tilbedelse av Ånden. Den tredje sangen kan være bibelsk igjen, mens i den fjerde tilber de Jesus som "Den allmektige Gud". Hvordan reagerer Gud på dette tror du?
Å tilbe med et oppriktig hjerte er avgjørende, men jeg tror att både kristenheten, muslimene, hinduene og mormonerne er oppriktige mennesker. Oppriktighet gjør ikke en sak til rett...dessverre....
PS: Flott dette med at du ble fri den åndelige strebingen. Den er en stor forbannelse. Man "jobber og sliter" for å være åndelig nok.
Kan du se forskjellen på dette og vår måte å se tingene på? At man ikke "jobber og sliter" for å bli åndelig nok, men at en ekte tro vises i handling?
Hei. Og takk for at du svarer så grundig. Jeg har egentlig ikke fler "protester". Har lest skriftstedene og alt gir jo mening. Jeg er også klar over at noen kanskje har tatt "nådelæren" litt langt, og sier at "så lenge vi tror på Jesus, så har vi lov til alt". Nå opplever ikke jeg at det er hva ÅÅ lærer bort, men mer at "nåden oppdrar oss" (Tit.2.11-12)
Når det gjelder Hillsong og annen lovsang, så er jeg som nevnt obs på tekstene. Jeg er enig i at det å tilbe/be til ånden er veldig feil. Men hva med Jesus? Kan vi henvende oss til ham?
Til din siste kommentar: Jeg tror at ekte tro eller en "levende tro" (vs "død tro", Jak.2) "produserer" gjerninger.
Hei og takk for ærlig svar. Det er så flott å høre at dette gir mening. Tenk deg dersom sannheten IKKE skulle gi noen mening. Det er mange som går rundt å føler på dette. De vil være i religionen sin, men forstår at den er ulogisk og ikke tåler vann.
Sannheten tåler alltid vann. Jehovas Vitner har opp i gjennom justert sine forståelser da man har innsett at forståelsene ikke var rette.
For å være en som er "på parti med Sannhetens Gud", kreves det selvfølgelig at man justerer seg når man ser og forstår at man har trodd eller levd feil. Det triste er at det er få som vil gjøre dette, spesielt når vi tenker kirkesamfunn. Det eneste de justerer seg på er til det mer liberale ser det ut for.
Når det gjelder spørmålet om å be til Jesus fant jeg denne artikkelen til deg:
http://wol.jw.org/no/wol/d/r3/lp-n/2015007
Ellers så forstår jeg at du er interessert i å lese og studere. Det er fantastisk. Nå som du er sikker på hva du selv står for i de mest grunnleggende spørmålene hadde jeg anbefalt deg å lese boken: "Bevar dere selv i Guds kjærlighet". Her fremkommer det ikke noe nytt, men spørmålene som stilles får oss til å reflektere over HVORFOR mener vi det vi mener - ikke bare konstantere at "slik er det"...
Du kan laste den ned eller høre på den her:
http://www.jw.org/no/publikasjoner/boker/?start=48
Hei. Vet du, det er først etter at jeg begynte å interessere meg for JVs lære at jeg fikk se at nei, Jehova er ikke så "mystisk" som det jeg har lært at han er. Det er mulig å finne svar, også på de spørsmålene som ofte besvares med "Guds veier er uransakelige".
Så jeg skal lese enda en bok jeg nå. Tusen takk for svar og takk for at du/dere blogger. Før jeg våger å ta kontakt med noen JV, så er denne bloggen et veldig fint og nyttig "supplement".
Hei!
Synes det er spennende å se den fine dialogen mellom dere to..
Jeg er selv født, døpt og oppvokst som en "normal" statskirkekristen. Derfor gjorde jeg som alle andre, stilte få spørsmål om presten fortalte sannheten eller ikke, og ble konfirmert da den tiden kom. Gikk også i militæret da tiden var inne til det...og stilte på nytt få spørsmål om hva bibelen egentlig lærte om de første kristne holdninger i den sammenhengen også.
Så kom jeg i kontakt med Jehovas Vitner..og jeg begynte etter hvert å undres over om en kjærlig Gud virkelig kunne ha skapt et sted a la Dantes inferno, der han truet med evig tortur dersom en ikke trodde slik kirkens lære sa..(Se f.eks innledning og avslutning på den såkalte Athanasianske trosbekjennelse om treenighetslæren, som er en av kirkens offisielle bekjennelsesskrifter.)
Så begynte jeg å stusse over at kristne kunne drepe andre i krig..ikke minst drepe andre av samme tro, slik historien viser i all sin grellhet.. Jeg fant ut at jeg ville gi kirken en sjans, og kontaktet presten. Hyggelig kar og koselig samtale, men hans ord var klare: "Det er din kristne plikt å gjøre dette...jeg var selv militærprest under krigen.." Og i følge kirkens offisielle lære, så har han jo rett, dersomn man skal tro Martin Luther, som i en annen av kirkens bekjennelsesskrifter, den Augsburgske trosbekjennelse art. 16, sier rett ut at det er en kristen plikt å gjøre krigstjeneste..og at de som ikke vil, blir fordømt av kirken.
Og i lys av denne lære har kirkens lederskap oppfordret og manet kristne til deltagelse og nedslaktning av sine brødre på den andre siden av den usynlige streken på nasjonalismens kart..
Åp 18:24
Det ovennevnte er kun to eksempler på alvorlige avvik fra sann kristendom, og hvordan mennesker blir lurt av kirkesamfunnene til å anta holdninger og praksis som tjener denne verdens fyrstes interesser, men som strider mot sann kjærlighet til Gud og nesten.
For kjærligheten gjør ikke nesten noe ondt..den er videre lovens oppfyllelse..og sanne kristne skal elske til og med sine fiender..i følge vår herre og konge Jesu Kristi egne ord.
Jeg er takknemlig for at jeg fikk åpnet øynene ved å lære den sanne Gud Jehova å kjenne.
Grunnen til at vi ikke har svart på en stund er at vi rett og slett har tørket en del gledestårer...
Hvorfor? Fordi det finnes mennesker der ute som er oppriktig opptatt av å følge det som er sant, rett og rettferdig,
Har de ikke helt forstått hva kirkesamfunnet deres lærer, ja da har de spurt presten og fått svar. Svar som tydelig vis ikke samstemte med Bibelen.
Takk for at dere leser og lar dere inspirere av bloggen. Det å kunne stille spørsmål, reflektere over bibelvers og få lov til å være anonyme er befriende.
La oss fortsette å elske vår Gud og samtidig fortsette å ta konsekvensen av hva vi tror Bibelen sier.
Hei LP!
Dersom treenighetslæren er sann, hvordan forklarer du at Jesus kaller sin Far Jehova for SIN Gud?
Det innebærer jo at også Jesus tilber Faderen, slik hans disipler skulle gjøre, og betrakter Han som høyere enn seg selv? (Joh 20:17)
Jeg vet jo at noen mener dette er noe Jesus kunne si mens han var her nede som menneskesønnen, og derfor var av lavere "rang" enn Faderen.
Men sitatet fra Joh. 20 er hentet fra situasjonen etter at Jesus hadde gitt sitt fullkomne menneskeliv som sonoffer, og etter at han hadde stått opp fra de døde.
Og han gjentar det samme selv etter at han har satt seg på tronen i himmelen.
Forholdet til sin Far og Gud ser mao ikke ut til å ha endret seg selv da..slik det fremgår f.eks i Åp 3:2,5,12.
Som nevnt ville det vært interessant å høre din mening om disse versene, og hva du mener de viser om forholdet mellom Gud Fader Jehova, og Guds Sønn Jesus Kristus?
mvh
Hei LP og takk for svar! Det er fint å kunne utveksle tanker i ei respektfull og vennlig tone, og det er du god til! All ros for det!
Grunnen til at jeg er opptatt av om treenighetsdogmet er sann bibelsk lære eller ikke, er at det for meg synes å være av stor betydning for sann tilbedelse om hva som er rett i den sammenhengen.
Likedan er det skremmende å lese historien om all den forfølgelse like til døden, som er blitt dem til del, som ikke har trodd at læren er rett...Og denne grusomme historien bør ses i lys av Jesu ord om treet og fruktene.
Når en så forholder seg til de tekster i bibelen som er klare og ikke til å misforstå, tegnes for meg et bilde av en Allmektig Gud, Faderen, som navngir seg selv under tetragrammet JHVH. (2 mos 3:14-15)
Paulus understreker f.eks at Faderen er den eneste sanne Gud for de første kristne, 1 kor 8:6.
Jesu egen tilbedelse av Faderen er nevnt før. AT det forholder seg slik understrekes ytterligere av hans egne ord i Joh 4:23-24
" .....de sanne tilbedere skal tilbe Faderen i ånd og sannhet. For slike tilbedere vil Faderen ha. Gud er ånd, og den som tilber ham, må tilbe i ånd og sannhet".
Jeg velger derfor å ta utgangspunkt i slike skriftsteder som ikke kan misforstås, og lar dem forklare de som er vanskeligere å tolke.
Og disse gir et klart bilde av hvem Gud er: Faderen JHVH, Jehova, den allmektige Gud.
Jesus Kristus er Guds Sønn. Jeg finner ikke at bibelen omtaler han annerledes, f.eks som Gud Sønnen.
mvh Kjell
Hei igjen LP!
Takk for svar!
Jeg leste de versene du henviste til, men kan ikke se annet enn at deres tilbedelse var rettet mot Gud, slik vers 47 viser. Og leser vi videre, ser vi av Kap 3, vers 13, at den Gud det snakkes om er Abrahams, Isaks, og Jakobs Gud, JHVH, Jehova.
Og Paulus bekrefter det samme i Ap.gj 24:14 "Jeg dyrker Fedrenes Gud ved å følge den veien dere kaller en sektlære.."
Som en liten "kuriositet" kan jeg nevne at i følge mine notater så har den Gassiske oversettelsen,utgitt av bibelselskapet til hjelp for misjonærene på Madagaskar, satt inn Jehova i Ap.gj 2:21,7:33 og 7:49, samt over 60 ganger til i bare i NT.
Ha ei god natt!
mvh
God morgen LP! ser på klokka at du også er oppe både sent og tidlig ?:o)..
Takk for svarene! Og neida, sangen er ikke provoserende!Den viser bl.a menneskers lengsel etter å ære og tilbe skaperen.
Men en liten detalj i vers 3:
"God of Messiah".. sto det bl.a.
Korrekt, Jehova er Gud til Messias...
som igjen betyr at Messias tilber Jehova.
Og DET igjen viser at en tilbeder ikke er likeverdig med den Gud han selv tilber, ikke sant? ..noe annet er det vanskelig å konkludere med..
Og mange har konkludert slik opp gjennom historien. Ett eksempel er Michael Servetus, en spansk teolog og lærd, som ble lurt at Calvin til å komme til Sveits for å drøfte spørsmålet. Han ble i stedet forrådt av den samme Calvin, fengslet og brent på bål under grusomme omstendigheter...
fordi han argumenterte mot Treenighetsdogmet.
Og det tragiske er at mange slike oppriktige og ærlige kristne tilbedere av Jehova,som basert på skriften har trukket konklusjonen at bibelen ikke lærer at Gud er treenig, men EN,
slik Jødene også lærer,
og at Jesus Kristus, Messias er Guds Sønn, ikke Gud selv,men en som tilber Jehova,
mao ikke kan være likeverdig med sin Far...
er blitt forfulgt av den kirke som antok dette dogmet i 325 i Nikea..
Frukten og treet vet du..
Og jeg tror LP at du er en oppriktig og fin mann, og håper at vi alle finner rett vei!
De beste ønsker for dagen!
Legg inn en kommentar