Jesus er full av liv. Jesus er full av lys. Vi kan med andre ord si at Jesus er full av guddommelig energi. I går så vi at Gud vil at vi skal leve AV Ham. Når vi lever av Ham, flyter det ekte guddommelige livet ut igjennom oss. Han er vintreet. Vi er grenene.
Jesus vil at vi skal leve livet levende. Han ønsker ikke at du og jeg skal være små, grå mus som unnskylder seg for å være til. Nei, Hans liv i oss er fargerikt., kreativt, boblende og skapende. Jesus vil at livet med stor L skal slippes løs i oss. Han vil at vi skal leve livet til det maksimale.
I Rom 7:4 forteller Paulus om nøkkelen til hvordan leve et slikt liv. I hans tanke er det likhetstegn mellom det å leve et ekte, herlig Jesus-liv, med det å bære frukt for Gud. Paulus skriver: ”Mine brødre! Slik døde også dere fra loven ved Kristi legeme, for at dere skal tilhøre en annen, ham som ble oppreist fra de døde, så vi kan bære frukt for Gud”.
Hvordan skal man bære frukt for Gud? Hvordan skal Jesus-livet i oss komme ut som et fargerikt, kreativt, boblende og skapende liv? Jo, ved at du og jeg innser at vi er døde fra Loven. Og gjennom å få innsikt om at vi tilhører en annen, nemlig Jesus.
Det å virkelig vite og på dypet forstå at du er død fra lover, bud og regler som sier ”ta-ikke, smak-ikke, rør- ikke” (Koloss.2:20-23) frigjør deg fra fordømmelse, mindreverd og skyldfølelse. Det å vite at alle de krav som Gud en gang stilte er blitt oppfylt av Jesus Kristus for deg (Joh.19:30) slik at du slipper å stresse for å oppfylle dem, skaper overskudd, glede og ikke minst fred. Frihet fra Loven blir en frihet fra trelldom, egosentriskhet, eget-strev og synd (Gal.5:1, Gal.2;20, Filipp.3:9, Rom.6:14,).
Rom 8:1-6 sier: ”Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus. For livets Ånds lov har i Kristus Jesus frigjort meg fra syndens og dødens lov. For det som var umulig for loven, fordi den var maktesløs på grunn av kjødet, det gjorde Gud, da han sendte sin egen Sønn i syndig kjøds lignelse, for syndens skyld, og fordømte synden i kjødet, for at lovens rettferdighet skulle bli oppfylt i oss, vi som ikke vandrer etter kjødet, men etter Ånden.
For de som er etter kjødet, attrår det som hører kjødet til. Men de som er etter Ånden, attrår det som hører Ånden til. For kjødets attrå er død, men Åndens attrå er liv og fred”.
2Kor 3:6 sier at ”Bokstaven slår i hjel, men Ånden gjør levende”. I dag kan du fryde deg over at du er fri fra bokstavens pakt og satt inn i Åndens pakt. I dag kan du fryde deg over at Livet med stor L ikke kommer fra bud, regler og krav, men fra JESUS selv. Fryd deg over Ham. Fryd deg i Ham. Fryd deg så mye at det bobler over av LIV på innsiden. La det fargerike, kreative, boblende og skapende livet strømme ut av deg. Lev Livet Levende!
Disiplene.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
6 kommentarer:
Jeg er klar over at dette ikke er en sjelesorg-side..Allikevel våger jeg meg utpå å skrive litt om tingenes tilstand i mitt eget liv fortiden.Jeg har nemlig saumfart nettet for en plass å "dele mitt hjerte" ,som det heter,uten særlig hell.Kort sagt:Jeg er desperat og har ingen å snakke med.
Jeg er frelst(heldigvis) men har imidlertid sausa til livet mitt kraftig i den senere tid.
Jeg er ganske så lykkelig gift og har vært det i mange år.
"Problemet" oppsto da jeg traff igjen en gammel kamerat etter mange år som jeg alltid har hatt et spesiellt godt forhold til.Jeg har aldri sett på ham annet enn som en venn i de 17 årene vi har kjent hverandre.Men han har alltid hatt en helt spesiell plass i hjertet mitt.Jeg har alltid følt meg som en ensom sjel som liksom ikke klarer å "nå inn" til andre mennesker.Er en utadvent person som er godt likt,men så dørgende ensom allikevel.Problemet er at denne kameraten når meg.Og jeg ham.Jeg er aldri ensom når han er der.Vi har alltid hatt en spesiell kontakt som jeg har satt høyt.Etter vi begynte å treffe hverandre igjen,med min manns,om ikke velsignelse så ihvertfall tillatelse,så begynte jeg å savne ham på en helt sånn ko-ko måte hver gang jeg ikke var i sammen med ham.Jeg ba og ba Gud om å bevare renheten i vennskapet vårt for jeg visste at det var den eneste muligheten vi hadde for fortsatt vennskap.I mellomtida ble mannen min og kameraten min gode venner og vi begynte å henge sammen alle tre.Men mitt savn og "besettelse" etter å være sammen med ham bare tiltok.Jeg lovte meg selv å ikke snakke om det til noen fordi dette var mitt problem alene.Jeg gråt og ba "imot" og savna ham i månedsvis.Og jeg skjønte at dette var mer enn vennskapelige følelser samme hvor mye jeg prøvde å fortrenge det.
Så,etter en kveld med for mye alkohol hvor mannen min hadde gått og lagt seg brast det helt for meg og jeg fortalte kameraten min alt...(Forferdelig egoistisk..)
At jeg var forelska i ham og hvordan jeg savna ham.Det var grusomt å våkne opp dagen etterpå ja..Dagen etter fortalte jeg mannen min hva jeg hadde gjort og hvordan jeg hadde hatt det de siste månedene.Han tok det usedvanelig fint og forklarer mitt savn og mine følelser mye med vår mangel på komunikasjon på et dypere plan.Men jeg vet han er lei seg.Jeg har forklart kameraten min at jeg aldri kommer til å gå fra mannen min(Så veldig mye vits å fortelle ham at jeg er forelska i ham da...arrgh)
Jeg kan ikke treffe ham mer,selv om jeg hååper det innerst inne.Han og mannen min har snakka sammen om dette og de er enige om at vi ikke kan treffes før jeg har fått orden på følelsene mine.(Ydmykende..)Ikke kan mannen min være min sjelesørger oppi dette heller,det er jo høyst forståelig .
Siden jeg nå også på toppen av alt følelseskaoset forakter meg selv dypt og inderlig og angrer meg til døde og ikke griner noe mindre enn før, så har jeg tenkt å ta en ukes opphold på retreat og søke Gud.Håper også på å treffe noen modne voksne kristne som kan drive denne "besettelsen" ut av meg.Jeg føler meg helt på randen.
Dette slutter jo aldri..Jeg griner når jeg står opp og griner når jeg legger meg.Og alt som skjer i mellom det er å prøve å holde maska og ikke bryte sammen i full offentlighet.ARRk jeg haater å være så sippete..men skjønner at det er noe jeg må igjennom.
Noe sjangs for forbønn?
Ps.nydelig å lese siden deres!
Full av nåde.
Og det trenger ihvertfall jeg:)
Kjære Anonym,
Så kommentaren først nå (01:15).
Tusen takk for at du letter hjertet ditt og at du er såpass ærlig.
Vil gi deg et svar i morgen. Blir for dumt å svare nå så sent på natten når det er snakk om en så alvorlig sak som dette.
Derimot skal du vite det at "der synden er stor, blir nåden enda større" (Rom.5:20)
Takk enda en gang for din ærlighet.
Ha en god natt.
Mvh
Disiplene
Kjære Anonym,
Etter å ha lest det du har skrevet har vi bedt ti Gud for deg og din situasjon. Vi vil også gi deg noen råd.
Rådene vi gir er slik vi ser saken og slik vi oppfatter Guds Ord. Ta ikke dette automatisk som "Guds tiltale til deg", men DHÅ vil veilede deg og fortelle hjertet ditt hva du skal ta til deg og hva du kan la være.
1. Først av alt vil vi si til deg at Gud har tilgitt deg alle dine synder, inkusive denne. (Romerne 4:7-8, 1.Joh.2:12) Det som er viktig å gjøre er å ta i mot Guds tilgivelse og erkjenne denne. Gud elsker deg og straffet sin egen sønn for at du ikke skulle bli straffet. Råd nr 1 er altså "Ta i mot Guds tilgivelse - Du er nemlig allerede tilgitt"
2. Det kan være vanskelig å tilgi seg selv etter en slik episode. Spesiellt når man er frelst og har høye krav og moralske standard (noe vi som frelste selvfølgelig har). Da er det ofte skammfølelsen og fordømmelsen kommer. Bibelen sier at Jesus tok din skyld og din skam (Jesaja 53:4-5) og siden du tror på Jesus så finnes det ingen fordømmelse så lenge du velger å tro på Ham (Romerne 8:1). Råd nr 2 er at du åpner hjertet ditt og takker Ham for at også skyldfølesen og skammen er tatt bort i Jesus. Når Gud ikke fordømmer deg kan du også la være å gjøre dette.
3. DEt er kjempeflott at du har snakket med mannen din. Det tror vi er noe av det viktigste du kan gjøre. Vit at du ikke er alene om å ha det slik. Veldig mange ektepar sliter nettopp med dette å oppnå en hjerte til hjerte kontakt med sin partner. Resultatet blir som du beskriver at man opplever ensomhet midt i en familiesituasjon. Det eneste som hjelper er å være ærlig slik du har vært og fortsette med å kommunisere både om trivielle ting, men også om dype følelsesmessige ting. Vit at det ikke er så lett å forstå et annet menneske, men bare fortsett med å kommunisere. Etter en stund vil hjertene smelte sammen til et nært vennskap. Råd nr. 3 er altså å åpne hjertet og kommunisere ALT du har på hjertet. Vit at din ektefelle kanskje ikke forstår alt hva du sier og føler, men når han lytter vil hjertet ditt og hjertet hans smlete mer og mer sammen. Men husk ting tar tid.
4. Det fjerde prinsippet vi vil gi deg er "Det som fanger din oppmerksomhet fanger deg". Det er derfor lurt at du ikke nærer forelskesesfølelsen til din venn. Bibelen sier at vi skal "fly fra fristelsene". Ikke det at du skal bli hysterisk i det å ikke treffe din venn, men treff ham ikke alene . Til det er du nok for svak. Husk også at du slettes ikke er unormal at du kan utvikle følelser til din venn. Det er nokså normalt, spesiellt når du føler at du ikke er tilfredstillt på visse områder i livet av din mann. Det som er viktig å vite er at tiltross for at disse følelsene ikke er unormale, er de feile og sendt fra din fiende Satan. Det er hans vilje at du skal være splittet og det er hans vilje at du skal skille deg. Stå derfor Satan i mot og fly fra fristelsen. Råd nr 4 er altså at du forstår at det er Satan som vil ødelegge for deg og din mann. La ikke Satan få friste deg. Løp fra situasjonen. Du er ikke unormal, men du er under angrep.
5. Det siste vi vil tipse deg om er at du alltid er ærlig mot din mann. Det er viktig at dere gjør ting i samråd. Han er nok redd og frustrert. Det er normalt. Dra ikke på retreat om han ikke vil. Han trenger nok nærhet like mye som du trenger hvile. Han er nok redd for å miste deg. Om dere synes at retreat er bra, gjør dere/du det.
Råd nr 5 er altså at du er bånn ærlig mot din mann og at dere tar avgjørelser i fellesskap.
Vi tror at dette skal gå bra. Jesus er med deg og hos deg hele tiden. La Ham få fylle deg med sin nåde og kjærlighet. La Guds Ord få styrke og veilede.
Dine søsken Disiplene
Først av alt:Tusen takk for forbønn!Jeg har faktisk merka det helt påtagelig!
Fikk liksom et slags sånn "antivirus-program" på hjernen min som blokkerer alle de tankene som har plagd livet av meg så lenge nå!!De når liksom ikke helt inn!Fantastisk merkelig!Takk og lov!!
Jeg var igrunnen litt skeptisk til å skulle ta imot råd fra mennesker jeg ikke vet hvem er.Har fått noen rare profetier og kunnskapsord i tidligere tider som har vært helt på jordet..så jeg ba instendig til Gud om å velsigne dere med visdom og om å få slippe noe :"Så sierr Herrønn.." Ble veldig beroliga da jeg leste innledninga i svaret deres!:) Viselighet!..sukk..så sjeldent men så skjønt!
Jeg har lest svaret deres maaange ganger og det gir meg noe nytt og godt hver gang.At jeg er tilgitt av Gud!At jeg kan tilgi meg selv og gi skyldfølelsen og skammen til Gud!At det tar tid å utvikle et hjerteforhold.At han ikke nødvendigvis forstår hva jeg sier,men at jeg ikke skal slutte å dele hjertet mitt fordet!:)At:"Det som fanger min oppmerksomhet fanger meg",var et sannhetens ord gitt!Det var jo nettopp det som skjedde.
Det er også veldig trygt bare å vite at det finnes noen brødre og søstre der ute som tenker og ber for meg!Jeg er ikke helt alene!Har ikke delt dette med noen andre søsken,bortsett fra mannen min.
Det går altså mye bedre nå.
Jeg og mannen har mot alle odds kommet nærmere hverandre..Vi har ting å jobbe med,som feks kommunikasjon,men mannen min har sagt at han er villig til å være med på å utvikle den biten også.
Jeg har ikke truffet kameraten min igjen enda og jeg tror det er best sånn.Det er fremdeles vondt,men det vil ikke være det for alltid.
Jeg drar ikke på retreat.Det var helt riktig som dere sa at mannen min trenger meg nå.Så ikke helt det selv i min fortvilelse,godt å ha søsken til å se det jeg ikke ser!
Jeg virker kanskje noe "overstadig" nå,men jeg tror bare Gud aner hvor mye det betydde for meg at dere brukte av deres tid til å be for meg og gi meg disse rådene.
Jeg har selv hatt en sjelesorgtjeneste,men slet meg ut på å prøve å gi mennesker det jeg selv ikke hadde fått men ønsket meg inderlig.
Tror Gud vil lege meg så jeg kan bli istand til å hjelpe andre en gang i fremtiden,i hans kraft.
Har fått en forståelse av at dette problemet jeg har skrevet til dere om også dreier seg om et dypereliggende problem eller sår som bare Gud kan lege.Vet han vil gjøre det.
Igjen:Tusen takk for gode råd og bønner!
Jeg takker Gud for dere!
Lykke til videre i arbeidet!
Oaw...Fantastisk herlig å høre!
All ære til Jehova vår Gud
Vi skal fortsette med å holde deg og din mann oppe i bønn. Du må for all del ikke nøle med å skrive til oss om det skulle være noe vi kan hjelpe deg med.
Store, varme klemmer fra dine søsken, Disiplene
Legg inn en kommentar