Jesus har all autoritet i Himmelen og på jorden. Derfor ber Han oss om å gå ut for å gjøre alle mennesker til Hans disipler. Mange kristne har forsøkt å gjøre folk til disipler. Vi har lokket med kirkekaffe, tombola og et varmt fellesskap (som etter noen år kanskje ikke viste seg å være så varmt likevel). I den senere tid har vi lokket med gospelnights, aktivitetskvelder eller muligheten for å oppleve overnaturlige manifestasjoner. Disippelgjøringsalternativene har vært mange, men har vi lykkes?
”Evangeliet er Guds kraft” sier Paulus i Romerne 1:16. Selv om aktiviteter er vel og bra, behøver vi altså ikke ulike lokkemetoder for å disippelgjøre folk, vi trenger et rent og klart Evangelium! Evangelium betyr jo ”de gode nyhetene”, men hva er de gode nyhetene? Jo de gode nyhetene er alt det Jesus sa, gjorde og lærte sett i lyset av forsoningen. Det er derfor Jesus gir oss en befaling etter Golgata og sier: ”Gå ut i all verden og gjør disipler ved at dere lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere”.
Tenk om vi kunne ha gjort det Jesus ba oss om å gjøre. Tenk om vi kunne ”lære opp folket til å praktisere det Jesus sa, gjorde og lærte”. Tenk om vi kunne tatt oss den tiden og satt oss ned, åpnet Bibelen og vist mennesker hva Jesus Kristus egentlig sto for. Da ville menigheten blomstre, menneskene kunne føle seg betydningsfulle og viktige. De ufrelste ville møte et folk som ikke var ute etter pengene deres, tiden deres eller hengivenhetene deres. De ville heller møtt et folk som ønsket at de skulle bli kjent med Jesus og Hans nådefulle Rike (Matt.24:14). Tenk hvilket vitnesbyrd vi hadde fått! Vi hadde ikke lenger vært kjent som ”de gale karismatikerne”, ”homo haterne” eller ”Israels fanatikerne”. Isteden hadde vi blitt kjent som de som ”kjente Jesus og gjorde Jesus kjent for andre”. Det hadde vært noe, ikke sant?
I dag oppfordrer jeg deg til opprør. Opprør mot det som vil hindre deg i å gjøre ”folkeslagene til Jesu disipler”. Gjør opprør mot deg selv, mot miljøet du er i eller mot de skriftlærde som hevder at du slettes ikke behøver å gjøre disipler. Gjør et opprør som er Himmelen verdig. Gjør det opprøret Gud ønsker og lengter etter at du skal gjøre.
Gå ut. Gjør mennesker til disipler. Undervis dem. Åpne Bibelen din og lær dem å holde alt det Jesus har befalt. ”for se - Jesus er med deg alle dager inntill verdens ende”.
I dag skal du gjøre et opprør – et opprør som lar seg høre langt inn i Himmelen.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
6 kommentarer:
Ja, til opprør mot meg selv! For det største hinderet finner vel man i møte med seg selv?
Hei,
Ja, på en måte. Daglig har vi valget mellom å la Jesus i oss få bestemme eller la vårt ubøyde ego få råderett.
Dette skjer ikke automatisk, men vi må "mate det indre mennesket" slik at det blir en realitet det Jesus sier, nemlig: "Ånden er villig, men kjødet er svakt".
Spørsmålet blir selvsagt hvordan og hvor man lærer "dem" dette. Grunnen til at man hadde kirkekaffe, felleskap, gospelnights og aktiviteter var jo at der kunne man gjøre nettopp slike ting.
Er det formen rundt det hele du vil til livs? I såfall hva ville vært en bedre fremgangsmåte?
"Vi har lokket med kirkekaffe, tombola og et varmt fellesskap (som etter noen år kanskje ikke viste seg å være så varmt likevel). I den senere tid har vi lokket med gospelnights, aktivitetskvelder eller muligheten for å oppleve overnaturlige manifestasjoner. Disippelgjøringsalternativene har vært mange, men har vi lykkes?
Problemet her er at fokusen har vært feil til tider, og den frukt mange sitter igjen med er ikke Jesus, men opplevelser. De kan selvfølgelig være positive, men i en del tilfeller er det også negativt. Det er jo mange som ga sine liv til den menighet og visjon de av hjertet trodde på, og som i noen tilfeller viste seg å være et luftslott av egne drømmer.
Dette gjelder mange menigheter, og ikke bare TB sine. I stedet for at Jesus er den som attraherer folk lokker man med sosiale aktiviteter, men Dan Aksel har et lite poeng; Kan man ikke kombinere et sterk Jesusfokus og disippelgjøring med sosial felleskap a´la gospelnights?
Bra at du tar opp dette tema, for målet er jo at vi ønsker oss menigheter som har Jesus og disippelgjøring i sentrum!
Hei Dan Aksel!
Abort er mord. La det ikke være noe tvil om det! Det er ikke et "spark" til dette, men heller en undring over ulike predikanters (bl.a Ulf Ekmans) uttaleser om at Gud ikke gir vekkelse fordi for mange ufrelse i Skandinavia utøver abort. Om aborttallene ville synke, ville Gud gi vekkelse, var Ulfs budskap (se blant annet www.livetsord.se)
Vel, om så var tilfelle skulle det ikke ha vært vekkelse i Kina. Irland skulle derimot ha vært "full av Guds herlighet". Nei vi tror heller vekkelse kommer når vi gir Jesus til folket. Derfor blir fravær av Vekkelse når vi ikke gir Jesus til folket.
Når det gjelder ditt andre spørsmål så er det ikke selve formen vi vil til livs, men heller det at kristenheten genrellt ofte har gjort det å være en kristen enten til noe sosialt eller noe politisk. Eller enda værre; noe mystisk karismatisk hvor vi "føler, kjenner og opplever at vi skal rulle på gulv, soake inn åndelig luft eller profetere over hverandre slik at vi får et gigantisk gjennombrudd i ånden".
En kristen livsstil er noe helt annet enn dette. En kristen livsstil er å hvile såpass mye i Jesu fulbrakte verk at man nesten ikke greier å la være å gi Jesus og Hans liv og lære ut til andre. Det Jesus står for er nedfeldt i Bibelen. Derfor bør vi basere vår disipelgjøring på å vise mennesker hva Bibelen lærer oss.
I alt for mange sammenhenger henvises det ikke til et grunndig bibelstudium når man skal disippelgjøre, men til en predikants subjektive meninger eller opplevelser bygd på sterk og høy musikk, dansende jenter og røykbomber.Ofte er det den eneste teologien en ungdom kjenner er det de har lært fra en Hillsong sang. - Det holder ikke -
Tenk om vi kunne lært kirkemedlemmer å kjenne Jesus gjennom Ordet og så latt de besøke naboen for å fortelle ham om Jesus. Om alle hadde gjort dette, tror jeg aborttallene ville ha sunket drastisk.
Tiden er kort sier Bibelen. Om vi, som hevder vi er disipler av Jesus bruker litt mindre tid på å "vaske rutene på et skip som er i ferd med å drukne" (les samfunnsreformasjon) og heller bruker mer av tiden på Matt.28:18-19, så tror jeg at dette slettes ikke hadde vært så skadelig.
Andy - helt enig. Som Jesus ville ha sagt det "det ene skal gjøres og det andre skal ikke forsømmes".
Jeg ser og jeg høyner!
Legg inn en kommentar