10. August ”Han som salver et Aller Helligste”

Disse dagene studerer vi den fantastiske profetien i Daniel 9:24. Vi har sett at Jesus Kristus var den som ”Innelukket frafallet, forseglet syndene, dekket over misgjerning, førte frem en evig rettferdighet og forseglet syn og profet”. I dag skal vi se at Jesus faktisk salvet et nytt Aller Helligste.

At Jehova bodde i Himmelen, var alle jøder enige i. Han var den Gud som tronet over alt det skapte (Salme 103:19). Likevel var ikke Jehova fraværende. Gang etter gang hadde Han åpenbaret seg for dem og vist dem at Han også var nærværende blant sitt folk. Etter utgangen av Egypt hadde Moses nemlig fått en befaling om å bygge et Tabernakel. Tabernaklet, som senere ble erstattet med Templet, skulle deles inn i 2 rom; Det Hellige og Det Aller Helligste.

”Det Aller Helligste” var det innerste rommet i Templet hvor selve Paktens Ark sto. Oppe på Paktens Ark var Nådestolen plassert. Det var på Nådestolen offerblodet til en okse ble stenket hver Yom Kippur, den store forsoningsdagen. I dette rommet bodde Gud. Ikke det at Han hadde ”flyttet ut av Himmelen”, men Hans nærvær, Hans Ånd, hvilte over denne plassen. Ikke alle kunne gå inn i Det Aller Helligste. Mellom det Hellige og Det Aller Helligste fantes det et forheng. Det var bare Ypperstepresten som en gang i året kunne gå inn bak forhenget og da kun for å sone Israels synd (3. Mos.16). Privilegiet av å møte Gud i Det Aller Helligste var altså ikke åpent for allmennheten, men kun tilgjengelig for noen få utvalgte menn.

Hebr. 9:1-8 sier: ”Nå hadde jo også den første pakt sine forskrifter for gudstjenesten, og den hadde sin jordiske helligdom. For det var reist et telt, det forreste, og i dette var både lysestaken og bordet og skuebrødene. Det blir kalt Det Hellige. Men bak det andre forhenget var det et telt som blir kalt Det Aller Helligste, som hadde et røkofferalter av gull og paktens ark, som var helt kledd med gull. Den inneholdt en gullkrukke med manna og Arons stav, som hadde blomstret, og paktens tavler. Over arken var herlighetens kjeruber, som skygget over nådestolen. Om disse ting skal vi ikke nå tale i enkeltheter. Da nå dette er slik innrettet, går prestene alltid inn i det forreste telt når de utfører sin tjeneste. Men i det andre teltet går bare Ypperstepresten inn, én gang om året, og da ikke uten blod, som han bærer fram for seg selv og for folkets forseelser. Med dette gir Den Hellige Ånd til kjenne at veien til helligdommen ennå ikke er blitt åpenbaret så lenge det forreste teltet ennå står”.

Gud ville ikke at Hans nærvær skulle bli erfart bare av ”noen få utvalgte menn”. Han ville at Det Aller Helligste skulle bli renset en gang for alle slik at ALLE kunne komme fremfor ”Nådens trone og få miskunn og finne nåde til hjelp i rette tid” (Hebr.4:16). Når Jesus Kristus døde på korset skjedde det noe med forhenget i det jordiske Templet. Mark 15:38 forklarer nemlig at i det momentet Jesus utåndet ”Ble forhenget i Templet revet i to, fra øverst til nederst”. Jesus Kristus banet altså en ny og levende vei for oss alle like inn til Gud. Nå var det ikke lenger bare ”De Hellige Yppersteprestene” som kunne ”oppleve Guds nærvær”. Gjennom Jesus Kristus, kunne ALLE komme like inn i Helligdommen! Det er det Heb 10:19-20 beskriver når det sies: ”Brødre, vi har altså i Jesu blod frimodighet til å gå inn i helligdommen. Til den har Han innviet for oss en ny og levende vei gjennom forhenget, det er hans kjød”.

De gode nyhetene om at alle mennesker har en åpen vei til Guds nådestrone, stopper ikke der. Som du vet sa Profeten Daniel at Messias skulle ”salve” et Aller Helligste. Hva dette innebærer, skal vi se mer på i morgen.