12. August ”Han som stadfester Pakten med mange for en uke”

Det hele er nesten litt skremmende. Punkt etter punkt profeterer Daniel om Messias. Punkt etter punkt kan vi, som lever over 2500 år senere, nikke anerkjennende på hodet og si ”Sannelig, Jesus fra Nasaret oppfylte Daniels Profeti”. Bibelen er i høyeste grad en bok vi alle kan stole på og GT er i sannhet en bok hvor vi kristne kan få et klart bilde av JESUS som den sanne Messias.

I sin fantastiske profeti fortsetter Daniel med å beskrive Jesu gjerning. I ves 27 sier han ”Han skal stadfeste en pakt med mange for en uke”. Hva betyr så dette? For det første vet vi jo fra de forrige andaktene at ”en uke” betyr en periode på 7 år. Denne perioden begynte etter den 69. uken og sammenfaller med den 70 åruken. Som vi tidligere har sett er dette perioden fra når Jesus ble døpt i Jordan år 29/30 og avsluttes i år 36/37.

Hvilken pakt skulle så Jesus stadfeste? Opprettet Han ikke en ny pakt? Joda, Jesus opprettet en ny pakt når Han døde på Korset (Hebr.8, Jer.31, Hebr.9:16-17), men det er ikke denne nye Pakt profeten Daniel snakker om. Den Pakt Daniel snakker om at Jesus skal ”stadfeste” er nemlig Pakten med Abraham. Som du sikkert husker inngikk Jehova en Pakt med Abraham og hans Ætt. Denne Pakten var ikke bygd på gjerninger, slik som Pakten med Moses, men Abrahamspakten var bygget på tro. Den som trodde slik Abraham trodde, ville bli Abrahams Ætlinger og arvinger til Abrahams løfte (1.Mos.12 og 1.Mos.17).

Før du leser videre oppmuntrer jeg deg til å lese Paulus brev til Romerne Kap 4 og Gal 3. Her beskriver Paulus Pakten med Abraham og forklarer at: ”For det var ikke ved loven Abraham eller hans ætt fikk det løftet at han skulle være arving til verden, men ved troens rettferdighet… Derfor fikk han løftet ved tro, for at det kunne være av nåde, slik at løftet kunne stå fast for hele ætten, ikke bare for dem som har loven, men også for dem som har Abrahams tro. Han er jo far til oss alle.. Derfor skal dere vite at de som har tro, de er Abrahams barn...Og hører dere Kristus til, da er dere Abrahams ætt og arvinger ifølge løftet”…

Når Jesus vandret i sin tjeneste fra år 29/30 var Han en stadfestelse av Abrahamspakten. Han var nemlig ”den Abrahams Ætt som skulle komme” (Gal.3:19). For som Gal 3:16 sier: ”Men løftene ble gitt til Abraham og hans ætt. Han sier ikke: Og til dine ætlinger, som om det gjaldt mange. Men som når det gjelder én: Og din ætt. Og dette er Kristus”. Ettersom Pakten med Abraham nå fullførtes i og gjennom Jesus – ble Jesus Paktens stadfestelse, akkurat slik Profeten Daniel hadde forutsagt.

Et viktig spørsmål gjenstår. Hvorfor skulle Pakten ”stadfestes for de mange” og hvorfor skulle den stadfestes bare i ”en uke”? For å svare på dette må vi ha litt grunnleggende Bibelforståelse. Du skjønner, de 70 årsukene ble kun gitt til jødene (Dan.9:24). Jehova ville altså at Jødene, som Hans eiendomsfolk, først skulle få anledning til å ta i mot fullheten av Pakten. Prinsippet var altså ”jøde først – så greker” (Rom.1:16). Dette frelsestilbudet for jødene som folk, varte altså bare under den siste av de 70 årsukene, altså fra år 29/30 til 36/37. Etter år 36/37 kan kun enkeltindivid av jøder bli frelst, så sant de vender om fra sin vantro og bekjenner Jesus som Messias (Rom.11:23).

Hva skjedde så når den 70.årsuken ble avsluttet? Jo, Bibelen forteller at Gud gav ordre om at de jødekristne, som før hadde preket kun for jøder (Apg.11:19), nå kunne forkynne Evangelium for Hedningene (Apg.10). Paulus forklarer det slik: ”Men både Paulus og Barnabas talte rett ut og sa: Det var nødvendig at Guds ord ble talt først til dere. Men siden dere avviser det og ikke akter dere verdige til det evige liv, så vender vi oss nå til hedningene” (Apg.13:46).

Jesus er altså den som ”stadfestet Pakten med mange for en uke”. Han er også den som innstiftet ”en ny og bedre Pakt”(Hebr.8:6). I dag oppmuntrer jeg deg til å se Guds godhet og storhet. Godhet fordi du som ikke hadde adgang til Israels løfter, har fått del i dem (Ef.2) og Guds storhet fordi Han har gitt oss Profetier som ikke kan lyve.