13. August ”Han som midt i uken får Matoffer og Slaktoffer til å opphøre”.

Matoffer og slaktoffer var velkjente ting for en jøde. Et matoffer var det samme som et grødeoffer, nemlig en ofring til Jehova som kom fra planteriket. Et slaktoffer var et offer frembrakt av det ypperste innen dyreriket. Jødene overlot ofrene til det Aronittiske presteskapet som sto for selve de rituelle offerhandlingene. Alle offer, slaktoffer som matoffer, var basert på det Mosaiske forbundet og var nøye kontrollert av lover og regler (3.Mos.2-7).

Det at Matoffer og Slaktoffer skulle opphøre var en utenkelig ting for en jøde. Om så skulle bli tilfelle, ja da måtte Moseloven opphøre å gjelde som lov, noe som var utenkelig, siden Jehova hadde sagt ” Dette skal være en evig lov for dere, fra slekt til slekt, hvor dere så bor” (3.Mos. 3:17).

Likevel forteller Hebr.10:1-10 oss noe radikalt: ”For ettersom Loven har en skygge av de kommende goder, men ikke tingenes virkelige skikkelse, kan mennesker aldri med de samme ofre som de stadig frambærer år etter år, gjøre dem som trer fram med dem, fullkomne. Ville en ikke ellers ha sluttet med å frambære ofrene, ettersom de som yter hellig tjeneste, og som var blitt renset én gang for alle, ikke mer ville ha noen bevissthet om synder? Ved disse ofrene gis det tvert imot en påminnelse om synder år etter år, for det er ikke mulig at blodet av okser og av geiter kan ta bort synder. Derfor sier han idet han kommer inn i verden: ’Slaktoffer og offergave ønsket du ikke, men du gjorde i stand et legeme til meg. Du godkjente ikke helbrennofre og syndoffer.’ Da sa jeg: ’Se, jeg er kommet (i bokrullen står det skrevet om meg) for å gjøre din vilje, Gud.’ Etter først å ha sagt: «Du ønsket ikke og godkjente heller ikke slaktofre og offergaver og helbrennofre og syndoffer» — som frambæres i samsvar med Loven — så sier han faktisk: «Se, jeg er kommet for å gjøre din vilje.» Han avskaffer det første, for at han kan befeste det andre. Ved den nevnte «vilje» er vi blitt helliget ved at Jesu Kristi legeme ble ofret én gang for alle”.

Apostelen Paulus forteller altså at Jesus kom ’for å gjøre Guds vilje’, som gikk ut på at han skulle ’avskaffe det første [de slaktofre og offergaver som ble frambåret i samsvar med Moseloven] og befeste det andre – altså å gjøre Guds vilje’. Dette gjorde han ved å frambære sitt eget legeme som et offer. Selv om de jødiske prestene fortsatte å frambære ofre ved templet i Jerusalem helt til det ble ødelagt i år 70, hadde syndofrene mistet sin gyldighet i Guds øyne. Disse ofrene hadde ikke lenger Guds godkjennelse. Hvorfor? Jesus Kristus hadde nemlig oppfylt den jødiske Loven (Matt.5:17) og derfor da også avskaffet den (Ef.2:15). Jesus Kristus hadde altså blitt den jødiske Lovens ende (Rom.10:4).

Men, hva menes det at Jesus skulle avskaffe Loven ”midt i uken”? Som du sikkert husker fra de forrige andaktene skulle jødene få en nådeperiode på ”70 årsuker” (Dan.9:24-27). Vi så at Messias ”sto frem” etter den 69.åruken, altså i år 30. Den siste årsuken vil da naturlig nok strekke seg fra år 30 til år 37. Når er ”midt i årsuken”? Jo, 3,5 år etter år 30, nærmere bestemt den 14 Nisan år 33, den dagen Jødene feiret sin påske og Jesus fra Nasaret ble korsfestet som ”Guds offerlam”! Ser du hvor fantastisk Daniels profeti er? Ser du hvor nøyaktig Gud og Hans Ord kan være? Jesus er i sannhet den som ”midt i uken får Matoffer og Slaktoffer til å opphøre”.

I dag oppmuntrer jeg deg til å være takknemmelig over at Moseloven er avskaffet. Du slipper å overholde bud og regler. Nå gjelder bare troen på Jesus. En tro som skaper evig frelse, evig helse, evig helliggjørelse og en evig forløsning. Ha en avslappende dag – midt i Guds godhet!