10. Juni ”En ny tjeneste”

Jeg har alltid trodd at de ikke-kristne var urene. Ikke det at menigheten lærte at jeg skulle hate dem eller forakte dem, men at de ikke-kristne var urene i den forstand at de ikke var verdige nok eller gode nok til å være sammen med, var dessverre en uskreven lov i vårt kristne miljø.

Denne tanke er i beste fall en gammeltestamentlig tanke. I Apg 10:28a forklarer Peter Kornelius denne tanke og sier: ”Dere vet hvor utillatelig det er for en jøde å ha samkvem med noen av et annet folk, eller å gå inn til ham”. I jødisk tankegang var nemlig de av ”goyjiim” (hebraisk for hedningefolkene) urene. De var hunder (Matt.7:6) og ikke verdige å være sammen med.

Når Kristus den 14 Nisan år 33 forlikte oss med Jehova var det ikke bare de troende han renset, men HELE VERDEN. 1Johannesbrev 2:2 forklarer: ”Og han er en soning for våre synder, og det ikke bare for våre, men også for hele verdens”. Faktum er at ”Vi ble forlikt med Gud ved hans Sønns død, da vi ennå var fiender” (Rom.5:10).

Etter Kristi forsoning har det skjedd noe med ”goyjiim”. Det har skjedd noe med hedningefolkene. Gud har renset dem i blodet. I Apg 10:28 fortsetter nemlig enn litt forfjamset Peter samtalen med Kornelius og sier at: ”Gud har vist meg at jeg ikke skal kalle noe menneske vanhellig eller urent”, fordi ”Det som Gud har renset, skal jeg ikke kalle urent” (Apg.11:9).

Gud har renset hedningene! De ufrelste er ikke lenger vanhellig eller urene! Hvilket Evangelium! Om dette hadde gått opp for oss kristne hadde vi ikke lenger forkynt ”Lov og Evangelium”, kun Evangeliet om Forlikelsen! Vi skal altså ikke se ned på de ufrelste og tenke at de er urene eller vanhellige. De har blitt renset! De har blitt forlikt med Gud. De vet det bare ikke selv ennå!

Vi behøver alle å innse at vi har fått en ny tjeneste. Vi har fått FORLIKELSENS TJENESTE ikke fordømmelsens. Paulus sier i 2Kor 5:18-19 det slik: ”Men alt dette er av Gud, han som forlikte oss med seg selv ved Kristus og gav oss forlikelsens tjeneste . Det var Gud som i Kristus forlikte verden med seg selv, så han ikke tilregner dem deres overtredelser og la ned i oss ordet om forlikelsen”.

”Etter Kristus” kan vi altså være ”Syndernes og tollernes venn” (Luk.7:34, 15:1-2). Vi kan omgås de fortapte uten å se de som urene, mindre gode eller vanhellige. Vi kan være mennesker som er hvor de er, men uten å praktisere det de gjør (1.Pet.4:1-4). Vi kan være Guds utstrakte hånd til vennskap, forsoning og evig liv uten å heve pekefinger og tale ondt. Vi kan være representanter for en Gud som sier ”for så høyt har Gud elsket verden at Han gav sin enbårne sønn for at hver den som tror på Ham ikke skal gå fortapt, men ha evig liv”

Velkommen til et nytt og revolusjonerende liv ”e.Kr” hvor det som før var urent har Herren gjort rent og de som før var fiender har blitt Herrens forlikte.

Disiplene.