Når Jesus hang på torturpælen var han torturert, misforstått, hånet og på vei til å lide en smertefull død. Han hadde kommet til sine egne med kjærlighetens budskap, men hans egne hadde ikke tatt i mot ham (Joh.1:11). Isteden ropte de taktfast: "Pælfest - Pælfest - Pælfest". Nå hang han på pælen bare fordi stolte, arrogante og onde mennesker ville se rettferdig blod flyte. Noe så makabert.
Det var nå Jesus virkelig skulle bli testet om han levde som han lærte. For hadde han ikke sagt: "Be for de som forfølger dere", "velsign de som forbanner dere" og "elsk deres fiender"? (Matt.5:44)
I sin dødskamp og i støyen av folkehopens og soldatenes hån ropte han derfor med høy røst: "Far tilgi dem for de vet ikke hva de gjør" (Lukas 23:34).
Så hevnet Jesus seg altså. Ikke gjennom granater, Kalasjnikovs eller hatefulle tilrop (1.Pet.2:23). Nei, Jesus hevnet seg ved å tilgi. Han lot kjærligheten smelte hatet. Mildheten vant over stolthet og opprør. Barmhjertigheten vant over hardhet og egenrådighet. Nåde og Sannhet vant over fanatisme og løgn. Livet vant over døden.
La oss alle være Jesu etterfølgere. Alltid. Under alle omstendigheter. Uten unntak...
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar