Ta vare på verdens beste menighet

Jeg har vært i mange ulike kirkesamfunn. Ikke ett eneste kan måle seg med Jehovas Vitner. "Dessverre" på en måte, side jeg skulle ønske at alle kirkesamfunn egentlig representerte Gud, men slik er det altså ikke (Matt.7:15-27). Jesus bygger sin menighet og menigheten er ett i lære, liv, kraft, ordninger, moral og praksis (1.Kor.1:10, Ef.4:4-6). Deres enhet er guddommelig (Joh.17:22)

Når man først går i verdens beste menighet kan man ta ting forgitt. At eldstebrødrene er milde, ydmyke og bryr seg om deg på en personlig måte, er ikke en selvfølgelighet. Vær takknemlig. Si det til dem. Husk at de også er mennesker og at det ikke alltid er like lett å hele tide vise personlig interesse på en vennlig og oppriktig måte. De behøver din støtte. De behøver din ros.

Tenk også på ungdommen. Hver eneste uke dukker de opp. De går fra hus til hus og lever et rent liv. Det er jo helt fantastisk sett i lys av hvilket miljø de lever under. Det miljøet de møter på skolen er: "Hva - har du ikke hatt sex. Jeg debuterte når jeg var 14" eller "He??? Har du ikke vært full????" eller "Tror du virkelig på den gamle boken. Du må jo være stokk dum" eller "Du er med i en sekt som hindrer deg i å nå ditt fulle potensial. Stikk mens du ennå har tid".  Sett pris på ungdommen. Be de hjem til deg. Vær en far og en mor. Skryt av de. Sett pris på de. De viser muligens størst tro og lojalitet av oss alle.

Tenk på alle som har oppgaver på den teokratiske tjenesteskolen. De trosser nerver. De trosser tidspress og stress. De forbereder seg på å dele ting med deg selv om det koster de en hel masse. Skryt av dem og vis din takknemlighet!

For ikke å snakke om alle pionerer og hjelpepionerer. Tenk at vi har mennesker i menigheten som vil jobbe mindre, leve mindre komfortabelt bare for å redde andre mennesker! Be de hjem. Gi de mat. Gi de noe godt å drikke. Gi de ros. Spør dem om feltavtaler. Ingen andre kirkesamfunn har slike personer. Vit at pionerene er unike og vis at du forstår det!

Til slutt vil jeg minne om de gamle og syke. Tenk hvilke anstrengelser de foretar seg ved å komme på møtene og gå fra hus til hus. Tenk hva de ofrer av krefter. Be de hjem. Gi dem oppmuntringsgaver. Ros dem. Besøk dem uformelt.

Vi er med i en menighet Jesus bygger. Vi lever rett og slett i et åndelig paradis. La oss aldri ta dette forgitt. Vis din takknemlighet på en praktisk måte!