20 Juli "Full av avholdenhet"

I kristenhetens historie kan vi se tilbake på mye bra og mye mindre bra. Under de første 150 årene etter Apostlenes død greide menigheten å bevare ”den sunne lære”. De holdt seg til Guds Ord (GT og brev som kom fra Apostlene, senere kalt NT) og holdt urokkelig fast på ”Apostlenes lære” (Apg.2:42). Paulus visste at et alvorlig frafall skulle inntreffe etter hans død. I Apg 20:29 profeterer han og sier: ”Jeg vet at etter min bortgang skal det komme glupende ulver inn blant dere, som ikke skåner hjorden”.

Det var derfor Paulus oppfordret alle sine medtroende å holde fast ved Ordet. I Apg 20:32 fortsetter han etter å ha profetert og sier: ”Og nå overgir jeg dere til Gud og hans nådes ord, han som er mektig til å oppbygge dere og gi dere arv sammen med alle dem som er blitt helliget”. Den samme tanken finner vi også igjen i brevene til hans gode venn og medarbeider Timoteus. I 2Tim 4:2-5 sier han: ”Forkynn Ordet! Vær rede i tide og utide. Overbevis, irettesett og trøst, med all tålmodighet og lære. For det skal komme en tid da de ikke skal tåle den sunne lære, men etter sine egne lyster skal de ta seg lærere i mengdevis, etter som det klør i øret på dem. De skal vende øret bort fra sannheten, og vende seg til eventyr. Men vær du edru i alle ting”.

Etter hvert som kristenheten blandet inn gresk filosofi og hedenske religioner inn i menighetens tankegang ble Sannheten ikke lenger ”flekkfri”. Origenes (185-254) lærte blant annet at ”Satan kom til å bli frelst” den såkalte ”Apokastasis-læren", Ireneus (130-202) innførte Hierarkiet i menigheten, Cyprianus (200-258) etablerte botspraksis dersom man hadde syndet og sa at ”kriken og biskopsembetet var avgjørende for frelsen”, Eusebius (263-339) hevdet at Konstantins Rike var Guds Rike på jorden, Basileios den store (330-379) la det teologiske grunntanken for klostervirksomhet, Gregorius av Nyssa (330-395) forfektet askeselivet, Kyrillos av Alexandria (376-444) ville ikke bare ha åndelig makt, men kjempet en bitter og blodig kamp for å oppnå verdslig makt, Hieronimus (347-420) ville at vi alle skulle bli munker, Augustin (354-430) innførte predestinasjonslæren, arvesyndslæren og hevdet at kroppen var mindre verd en sjelen. Slik kunne vi ramse opp vranglærer i fleng.

Hva har alt dette med at Jesus var ”Full av avholdenhet” å gjøre? Jo, store deler av kristendommens fedre har nemlig lært oss at ”å være avholdende er det samme som å leve asketisk”. Å leve asketisk har vært synonymt med å leve fattig, holde seg borte fra verden, søke i det mystiske og faste fra det ”gode liv”. Men var Jesus slik?

Det at Jesus var avholdende innebar noe helt annet enn det ulike kirkefedre har lært oss. Jesus knyttet det å være avholdene opp i mot det å gjøre Faderens vilje. ”ikke min, men din vilje skje” var Jesu bønn i Matt. 26:39. Og Heb 10:5-7 slår fast at Gud ikke ønsker en asketisk livsstil, men en lydighetens livsstil ved å si: ”Derfor sier han når han trer inn i verden: Offer og gave ville du ikke ha, men et legeme dannet du for meg. Brennoffer og syndoffer hadde du ikke lyst til. Da sa jeg: Se, jeg kommer – i bokrullen er det skrevet om meg – for å gjøre din vilje, Gud.

I dag oppmuntrer jeg deg til å forlate den ”asketiske livsstil” som egentlig bare er en menneskeskapt lære som produserer egenrettferdighet, stolthet og distanse til mennesker. Jeg oppmuntrer deg heller til å være ”full av avholdenhet” som innebærer at du, slik som Jesus, kan be den oppriktige bønnen”ikke min vilje, men Din vilje skje”.

La det nye livet i deg boble over i dag og la Den Hellige Ånd lede deg og vise deg hva du skal gjøre. Husk at lydighet er mer verd en offer (1.Sam.15:22).