Vi har et nytt spørsmål til våre lesere.
Disse dagene har Pinsevennene feiret sitt 100 årsjubileum.
Avisen Vårt Land kunne fortelle at det var 6000 personer under Hillsong konserten, mens det bare var 3200 under Reinhardt Bonnke.
På NRK så vi en repotasje fra et vanlig møte og i salen satt knapt 150-200 mennesker.
Har kristendommen her til lands begynt å bli en konsert-kristendom?
Vårt land konstaterte at folket ikke lenger var så "sultne" på Bibelundervisning og taler, men ønsket heller en økumenisk konsertstemning.
Hva er din oppfatning?
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
12 kommentarer:
Det er en helt naturlig utvikling slik kristen-norge fungerer i dag :)
Ved å legge vekten på storsamlinger og scener, så blir man vant til en viss størrelse på tingene.
Jeg antar at fruktene av en scenekultur begynner å vise seg. Folk går etter alt som er stort og flott, mens det enkle ikke er godt nok ...
Interessant analyse.
Desverre ser det ut for at du har rett.
Hva blir fruktene av dette om 10 år?
Fruktene om 10 år? Enda flere utbrente og slitne kristne som står i fare for å gi opp Jesus pga et system. For mange er systemet de er en del av, synonymt med det å tro på Jesus. Om du går ut av sammenhengen så er du liksom ikke "helt kristen". Har kjent den tanken selv.
Men samtidig så håper jeg at vi om 10 år kan se positive frukter også. At det kommer noe bra ut av det negative. Folk får åpnet øynene for de faktorene som ikke er bibelsk, og at flere finner tilbake til det enkle evangeliet og gleden i et ekte felleskap, uten hierarki og maktfaktorer.
Og uten ustrakt kirkepolitikk. Det er noe herk!
Lurer på hvordan en med så langt hår kan være så smart som deg. Du må hatt en fantastisk Religionslærer på gumnaset.
Spøk til side. For dette er egentlig ikke til å spøke med. Du har helt rett. Personlig vet jeg om flere som både faller utenfor og faller bort i et slikt system. Dette er meget alvorlig.
Når systemet blir Jesus har vi kommet inn i en sekt. Sekten erstatter ens personlige liv med Herren.
Når man faller utefor i et slikt system føler man at også Gud ikke liker en så godt. Dessuten kan det bli et rotterace av et liv hele tiden forsåke å synes.
Selv tror jeg på storsamlinger i ny og ne, men at hovedfokuset må ligge i relasjonene rundt husfellesskap.
Gud vil at den enkelte skal blomstre så da må man tilpasse menighetsstrukturen etter det.
Måtte din visjon 10 år frem i tid bli sann.
Bibelundervisning er kjempebra. Men prekener er ihvertfall jeg "luta lei". Så en skikkelig konsert med god kristen musikk er ikke jeg for ofte på...
Kan si meg enig. Elsker bibelundervisning, mens prekner (hvertfall det karismatiske røret jeg til tder har hørt på) har jeg blitt lutta lei.
For min del setter jeg heller på et godt U2 album
takk for tankevekkeren, men jeg vil samtidig si at united-konserten var noe spesielt. for meg var det virkelig en opplevelse!
musikken og Gudsnærværet over livet til folka på scenen, er jo absolutt også noe som "preker" til oss.
tekstene i sangene vi fikk på torsdag, er lovsanger, men også utfordrende appeller til oss om å dele Jesus og leve disippellivet.
er et poeng at i denne konserten var det jo også en preken fra phil dooley, om å legge livet sitt i Guds hender. jeg vet om flere som tok imot Jesus denne kvelden. glede, og takk til Gud!
men ja, ber om at resten av folket, som kanskje bare kom for en god konsert, og for meg selv også, at vi skal bli påvirka av appellen om å legge seg selv i henda til Gud, "read my bible and pray, that I will follow You all day"
Hei Lisaflisa.
Flott at du fikk noe ut av det. Vi tror også at folk fikk "max" ut av det. Det å "smake Herrens nærvær" kan jo ikke måle seg med noe.
Vi har et spørsmål til deg. Om de unge vil ha slike store scenemøter hvor lovsangen blir sentrum og hvor bibelundervisning blir mer og mer sjelden kost, tror du at dagens ungdom (som blir morgendagens ledere) klarer å opprettholde sunn og sann lære? Blir de opplært i ORdet til å kunne "gjendrive de som sier i mot og kommer med falsk lære"
Selv ser jeg en tendens at til og med på ungdomsmøtene har folk ikke en gang med seg bibel.
Hva mener du?
mvh
Disiplene
Grunnen til at det var flere på Hillsong var markedsføringen og tidspunktet. Denne konserten blei hardt markedsført av event-byrået som hadde booket dem, mens Bonke var svært dårlig markedsført.
Ekman på fredag kveld var mye mer besøkt - antagelig fordi han var lagt til helgen og ikke midt i uka.
Og til disiplene som dag etter dag gjør meg hoppende glad og forventningsfull og takknemlig over sine skriverier, vil jeg si: Takk for gode skriverier, for innsiktsfull og myndiggjort og modig undervisning. Ikke at jeg har lest alt. Men det jeg ser og lukter er Guds kjærlighet utøst i hjertene, denne kjærligheten som driver, og som ikke KAN la være for sitt bare liv. For Guds menighet, kroppen Hans henger og slenger i alle ledd.
Jeg blir så glad for dette her. Jeg håper at nettstedet er godt besøkt. At det ikke bare er en liten familiebedrift, liksom. Anyway, kroppsdeler som dere er ganske sikkert svært smittsomme der hvor dere bor også. Lurer meg litt på; er dere en liten gjeng av kroppsdeler som henger sammen som menighet, og lever og erfarer hva det er for noe? Og hva erfarer dere rent praktisk av dette i hverdagen? Dette kan jo knapt svares på pr. blogg, men noen stikkord kanskje... Og det jeg egentlig hadde så lyst til var å oppmuntre deg/dere med et nettsidetips som har åpnet opp veldig mye for meg og oss her i forhold til tanker om relasjoner/fellesskap. Altså: www.allathisfeet.com. Takk for meg igjen.
Hei,Tove!
Tusen, tusen takk for meget oppmuntrende ord. Det er slike ord som får oss til å ville skrive.
For å svare på spørsmålene dine så har vi vært meget aktive innen et visst kirkesamfunn, men etterhvert som vi har studert Bibelen har vi funnet ut at vår oppfatning av Skriftene ikke smastemmer helt med den menighet vi gikk i.
Vi spurte derfor om å få en samtale med menighetens ledere, noe vi fikk. Etter 11 timers samtaler, brevveksling, emails og hjemmebesøk, ser det ut som om vi nå må gå hver vår vei.
En av årsakene var at de har lest på denne bloggen og mener at en del av det vi skriver regelrett er vranglære.
Vi har bedt de om å vise oss ut i fra Bibelen hva som er feil, men det ønsket de ikke. De svarer bare at "bibelen kan tolkes på mange måter".
Når det gjelder vår "smitteefekt" håper vi den er sterk. Mange leser bloggene og bøkene "Sannheter fra en kjærlig Gud" og "Nåde over Nåde" har vel et opplag på over 20 000 fordelt på 8 språk.
Så, vi håper vi påvirker rundt oss, men føler oss litt "ensomme", selvom vi har regelmessige bibelstudier sammen med andre gode sannhetssøkende venner, derfor er det så oppmuntrende for oss å få slike "hilsener" som du nettopp gav oss.
Vær velsignet!
Mvh
Dine søsken i troen
Disiplene
Tusen takk for svar. Vi er et knøttlite kjernefellesskap her i den lille sørlandsbygda vår. Noen "faste" som suger seg fast fordi vi ikke klarer å leve uten, noen "slengere" og noen som står og snuser sånn litt ut i kanten. Etter flere svært aktive år i den store organiserte menigheten, ble det en del av og på, dels pga flytting og dels av møtetrøtthet. Det siste tolket jeg for min del som noe negativt og som en negativ innstilling i meg selv som jeg måtte overvinne. Etter hvert har jeg sett hva motviljen bunner i. Jeg kan ikke lenger sitte ved siden av, foran og bak mennesker som ikke vet stort om meg og som jeg ikke en gang har vært innenfor dørene hos, se rett fram i lufta eller mot himmels og synge Herren velsigne deg og bevare deg. Det er jo mennesker alle disse. Alle sammen med hemmelige liv, stort sett. Det som trykker i skoen, det som sliter i samvittigheten, det som holder en borte fra Gud, alt det ligger i det skjulte. Vi møtes ikke på en slik måte at det er til gagn for oss. Og når folk sliter skikkelig, holder de seg borte fra menigheten, for da orker de ikke. Møter krever at vi er i stand til å holde maska til en viss grad. Er vi på bristepunktet i hjerterota, blir det for stor påkjenning å omgås på den måten. Etter en krise i min families liv, har jeg opplevd fra andre kristne en kjærlighet og et så stort mot og vilje til å involvere seg og gi avkall på seg selv at jeg ble beint fram sønderknust. Ut fra denne erfaringen og det Gud har vist meg/oss om Hans måte å bygge Sin menighet på, har jeg snakket med de jeg har hatt mest med å gjøre i den org. menigheten. Jeg har også skrevet brev for å samle tankene litt bedre. Det har ikke falt i god jord. Noen sier det rett ut og andre kommenterer rett og slett ingen ting. Ønsker bare å "gå videre".
Å få denne tradisjonen ut av systemet sitt er sannelig meg en prossess. Og jeg er ikke en gang oppvokst i denne kulturen. Det er lett å føle seg ukristelig, eller uklok, eller uelsket, en som ikke lenger blir regnet med i det gode selskap, og mange ganger kan jeg lure på hva jeg holder på med. Og djevelen setter lupen på deg så du blir skikkelig oppforstørra. Da ligger ensomheten på lur, ja.
Nå skal jeg slutte å skrive mine egne svære blogger, og heller lese deres. Takk for meg. JEg ønsker dere høyden og dybden og lengden og bredden og hjertets opplyste øyne, og en stadig smittsom Ånd.
Legg inn en kommentar