Filosofiens dårskap

I går så jeg et program om en mann som var høyt oppe i det religiøse hierarkiet.

Når han snakket, snakket han svevende, svulstig og brukte en rekke fremmedord hentet fra filosofiens verden. I sum brukte han masse flotte ord uten å si noe som helst konkret. Kun abstrakte betraktninger.

Jesus var det mest intellektuelle menneske som noen gang har levd. Like vel snakket han et språk alle forsto. Han var ikke fascinert av filosofi. Han var ikke i behov av å drikke av en kilde hans far ikke sto bak. Han tenkte og talte slik at selv de fra Galilea forsto.

Filosofi betyr "kjærlighet til visdom". Mange går i den fellen å blande religion med filosofi. Kirkefedrene gikk i den fellen. Dessverre. Mange av nåtidens religiøse leder gjør det samme.

Paulus skriver: Pass på: Det vil kanskje være noen som vil føre dere bort som sitt bytte ved den filosofi og det tomme bedrag som er i samsvar med menneskers tradisjon, i samsvar med verdens elementære ting og ikke i samsvar med Kristus. (Kolosserne 2:8)

Bibelens lære er ikke preget av gresk filosofi. Den er konkret, jordnær og logisk. Når man holder seg til Kristus og Skriftene vil vi som enkeltindivid også bli konkrete, jordnære og logiske.