Hvordan ser du EGENTLIG på Guds Ord?

I samtaler med troende mennesker om tema Bibelen er det noen setninger som går igjen nesten hver eneste gang: "Jo, men jeg synes ikke dette er så sentralt. Hvorfor bråker dere om detaljer? Jeg føler at det viktigste er å forstå hva Jesus har gjort for oss og ta i mot nåden han gir - det holder for meg. Joda, Bibelen sier det du sier, men jeg mener at ingen menighet er perfekt så dette kan vi ikke forvente fungerer i praksis".

Mennesker har en utrolig evne til å sette seg selv i Dommersetet. Ubevisst eller bevisst utnevner de seg selv til Gud og bestemmer for alle oss andre hva som er viktig og sentralt i Guds Ord og hva som ikke er det.

Ofte har det vist seg at det som klør i øret og det som dreier seg om ens egen frihet og frelse blir definert som sentralt, mens ting menighetene deres ikke praktiserer eller upopulære læresetninger blir definert som perifert.

Jesus taes ofte i mot som FRELSEREN, men ikke like kjært i rollen som LÆRER, KONGE og HERRE.

Paulus sier noe interessant i 1.Tess:2:13: "Da dere mottok Guds Ord, som dere hørte av oss, tok dere i mot det, ikke som menneskers ord, men slik som det i sannhet er, som Guds Ord". Tesalonikerne anså ikke noe være fra Gud og noe fra Paulus. Nei, HELE skriften var innåndet av Herren (2.Tim.3:16)

Når Jesus da sa at vi skulle gå ut, ja da blir vi ikke værende inne. Når han sa at vi skulle gjøre alle folkeslag til disipler - ja da er det til disipler vi gjør dem, ikke til død medlemsmasse og benkefyll. Når han sa vi skulle lære dem å holde ALT han har befalt, ja da er det ALT han befalte vi underviser folk - ikke bare det som klør dem i øret.

Hvorfor er det slik? Svaret er enkelt: Vi ser på HELE Bibelen som den i sannhet er, som Guds Ord og ikke som menneskers ord.