Så vanvittig befriende

Det er så vanvittig befriende. Hva da, lurer du kanskje på. La meg fortelle deg kort:

Som far og ektemann har jeg et ansvar. Et ansvar om at familien skal gå med Gud, lære seg Bibelen og gjøre Guds vilje av et fritt og frivillig hjerte, fylt av kjærlighet til Gud og mennesker.

I dag var jeg opptatt med arbeid hjemme. Hva skjedde? Helt innsyltet i min egen lille boble ropte jeg på dem i tur og orden. Jeg lurte på når middagen var klar. Det viste seg at alle var opptatt. Hvor var de? Vel, den eldste hadde stukket avgårde med noen kompiser fra menigheten og gikk fra hus til hus og vitnet.

Konemor var også borte. Hun og en venninne fra menigheten hadde reist ut og startet et bibelstudie med en interessert og var fult opptatt med å vise henne hva Bibelen lærte om tema døden.

Den yngste jenten var heller ikke tilgjengelig. Hun hadde 10 andre jenter på besøk hvor de gikk igjennom boken  "De unge spør" - en bok som tar opp en rekke temaer fra Bibelen som unge møter i sin hverdag. I dag hadde de studert hvordan man skal bemøte mennesker som ikke har samme tro som dem selv.

Selv ikke den mellomste gutten var tilgjengelig. Hvorfor? Han satt også å studerte Bibelen med en ex-politimann. Dagens tema var et studie om Davids liv.

Det er så vanvittig befriende. Som far er jeg såååå takknemlig for å gå i en menighet hvor alt fungerer. Ikke bare blir Bibelen studert, men de unge blir tatt hånd om og sammen med menigheten praktiserer de misjonsbefalingen.  Mer tilfreds og takknemlig mann enn meg skal du lete lenge etter.

Takk Gud for en menighet som fungerer 24x7x365.