torsdag 9. oktober 2014

De skal ikke lenger lære å føre krig

Sitatet er ikke hentet fra "Flower power"-generasjonen, men fra Mika 4:3. Både profeten Mika og profeten Jesaja (2:4) hevder i sine profetier om "Dagenes siste del" at Guds folk ikke lenger skal praktisere å delta i krigføring. Dette samstemmer med Jesu ord om kjærlighet, nestekjærlighet og menneskeverd (Matt.5:43-48).

Når da Gud og Jesus gjennom sine profeter og gjennom sitt ord forteller oss at vi ikke lenger skal lære å føre krig, hva tror du de sanne etterfølgerne av Jesus gjør da? Nettopp! De nekter å lære det å føre krig. Det var vel ikke så vanskelig å forstå, eller?

Jo, det kan nemlig være vanskelig å forstå. Det er nemlig ingen andre enn Jehovas Vitner som gruppe betraktet som nekter å delta i militær tjeneste. Årsaken til at de andre kirkesamfunnene deltar er nemlig en ide kirkefar Augustin fremla som sa: "Det er feil å krige, men dersom krigen kan defineres som rettferdig, ja da er det din plikt som troende å delta".

Slik vippet altså Kristenheten Jesu ord til side og manipulerte inn sin egen ide om at det var rett å krige dersom krigen var rettferdig. Hva var rettferdige kriger? Korsfarerne syntes det ikke var mer hellig og rettferdig enn å torturere og drepe både jøder og muslimer på sin vei til Jerusalem.  USA synes det er en hellig og rettferdig krig å bombe Irak.  Russland ser sin rettferdige plikt å sette Ukrainerne på plass og hvor rettferdig er det ikke å drepe katolikkene i Irland, de er jo tross alt katolikker.

Som du ser av resonnementene kan enhver konflikt vris til å være "en hellig og rettferdig krig". Etter Jesu død og oppstandelse finnes det kun 1 "hellig og rettferdig krig". Det er krigen Gud selv skal utkjempe ved slaget ved Harmageddon. Selv der skal ikke du delta (Åpenbaringen 19:11-21).

Konklusjon? Jo, det du skal se etter er det folket som nekter å delta i krigføring. De nekter å praktisere vold. De er ikke nasjonalister, partiske eller dreper i religionens navn. De er som sin Mester som istedenfor å krige heller sa: "Far tilgi dem for de vet ikke hva de gjør". De overvinner det onde ved å praktisere det gode og de er bevisste på at snart skal "Guds vilje skje på jorden slik den har skjedd i Himmelen" (Dan.2:44, Matt.6:9-10)

5 kommentarer:

Anonym sa...

Meget godt skrevet!

Anonym sa...

Urkristendommen, Jesu første disipler og apostler, holdt seg nøye til Jesu lære. Det innebar f.eks at de konsekvent nektet å delta i voldsutøvelse a.la militær tjeneste, uansett hva det kostet dem. Og slik var det i den første kristne menighet, ogsålenge etter Jesu død..

Dette er kjent blant teologer, slik f.eks Rel.prof. Oddbjørn Birger Leirvik ved. UiO viser når han skriver:

"I dei første to hundreåra var det utenkjeleg at ein kristen kunne vere soldat. Av dåpsreglar frå byrjinga av 200-talet kan vi sjå at det var like utenkjeleg at ein dåpskandidat var soldat som at han var bordellvert, gladiator eller vognkøyrar på sirkus."

Hva skjedde så...var det det forutsagte "ugresset" blant hveten som fremsto..medførende "innførsel" av falsk kristendom?? (min kommenter)

Leirvik skriver i alle fall:

"Så, etter at ein del militære likevel kjem inn i kyrkjelydane, og særleg etter at kristendommen blir Romarrikets religion på 300-talet, skjer det store skiftet. Kyrkja blir ein del av den rådande makta, og kyrkjeleiinga i Vest forlét forbausande fort sitt ikkje-valdelege standpunkt."

Kirkeledelsen er tydeligvis et stikkord, og du nevnte bl.a den "store kirkefaderen" Augustin;

"Kyrkjefaderen Augustin formulerer dei første teoriane om den rettferdige krigen. Derifrå går det ei nokså ubroten linje fram til Martin Luther og vårt eige, statskyrkjelege system - der prestar i militær uniform og med våpen er ein del av dagens orden." Sitat slutt.

Jeg synes derfor det er betryggende og trosstyrkende å registrere at Jehovas Vitners holdninger samstemmer med de første kristnes, iom at de er kristne fredselskende mennesker på tvers av alle nasjopnale skillelinjer, i samsvar med Jesu lære.
Jeg var derfor for egen del i alle fall nødt til å stille meg selv spørsmålet:
Hva da med "kristne" kirker og trossamfunn som f.eks de Lutherske, som har i sine trosbekjennelser at det er en kristen plikt å gjøre krigstjeneste, slik det fremgår i Den Augsburgske konfessjon, artikkel 16....ikke minst sett i lys av, og forbindelse med alt blod som er blitt utgytt ved "broderhånd", eksempelvis i kriger i nær fortid?

Disiplene sa...

DETTE var dynamitt. Tusen takk for at du skriver!

Når du referer til Leirvik; har du navnet på boktittel?

Den boken vil jeg kjøpe a.s.a.p..

Takk enda en gang!

Anonym sa...

Hei!

Bare hyggelig!
Jeg liker bloggen deres, og dette
temaet har interessert meg!

Jeg fant det jeg siterte fra på nettet, da jeg søkte tilfeldig på "kirken og krig".
Det er et foredragmanus som het;
ETISK GRUNNGIVING FOR MILITÆRNEKTING.
Undervisning / innleiing til samtale på Krigsskolen 20.2.98

Jeg tror du finner det ved å søke på : ETISK GRUNNGIVING FOR MILITÆRNEKTING.

Det fremgår ellers av det han skriver at det ble holdt for militært personell, og av alle steder; på krigsskolen! Jeg må innrømme at DET avstedkommer respekt fra min side, og håper at han finner den sanne kristne religion som praktiserer den samme læren i vår tid.

Jeg fant også andre ting han skriver på nettsida si, bl.a at omtrent alle av de førnikenske kirkefedrene bekrefter det samme: Soldattjeneste var ikke forenlig med kristen tro og livsstil.

Og Niceamøtet er jo kjent for bl.a at man her fikk vedtatt at Jesus var likeverdig med sin Far, Jehova...altså "forløperen" til treenighetslæren..
Ser man et "bilde"?

Ha en fin kveld!

Disiplene sa...

Amazing...Good research ...

Dette var særdeles bra info..