Bland ikke arven fra Aten med arven fra Jerusalem!

Menneskesamfunnet har fått en del arv opp igjennom tiden. Eksempelvis snakker vi gjerne om arven fra Aten. Med dette mener vi gjerne at grekerne gav oss demokrati tanken, politikken, filosofien og akademia. Arven fra Firenze inneholder rennesanse humanisme, kunst og kultur. Arven fra Jerusalem inneholder den jøde-kristne kulturarv og alt hva den står for.

Det kan jo kanskje føles litt stas å mestre sin Platon. Muligens enda mer stas å kunne Aristotelisk visdom eller sitere Sofistenes Protagoras. Utfordringen kommer bare når man blir såpass fascinert av arven fra Aten at man blander den opp i arven fra Jerusalem og slik skaper en tredje arv, kristen-filosofien. Det er nemlig ikke mulig å kombinere de to verdensbildene. Den ene resonnerer som om Jehova ikke eksisterer, mens den andre ønsker å resonnere ut i fra Jehova som kilden til all visdom.

Paulus sier: "Pass på: Det vil kanskje være noen som vil føre dere bort som sitt bytte ved den filosofi og det tomme bedrag som er i samsvar med menneskers tradisjon, i samsvar med verdens elementære ting og ikke i samsvar med Kristus...for i Ham er alle visdommens og kunnskapens skatter omhyggelig skjult. Dette sier jeg dere for at ingen skal villede dere med overtalende argumenter". (Kol.2:8, 3-4)

Trass i Paulus advarsler gikk de første kristne rett i baret. Allerede rett etter Paulus egen død begynte gresk filosofi å klø i ørene spesielt på de ikke jødiske kristne (Apg.20:29-30). Læresetninger som at sjelen var udødelig, det fantes et liv etter dette i en evig pine, "logos var noe uskapt",  materie er ekkelt, kun det åndelige er rent og hellig, "3 hypostaser i 1 ousia" - definisjonen etc, etc  blandet seg inn i den kristne troen og forvrengte den rene, klare arven fra Jerusalem.

Renessanse Humanismen kom like vel med en nøkkel som faktisk kan hjelpe oss til befrielse. Som slogan hadde de "AD- FONTES!". Det betyr "Tilbake til kildene". Det er nettopp dette vi må gjøre. Vi må tilbake til den jøde-kristne arven fra Jerusalem. Hvor står det om den? Nettopp! I Bibelen.

Ved å granske bibelteksten i et historisk-kulturelt lys vil vi se hva den jøde-kristne arv er. Når vi holder oss til Bibelen holder vi oss også til Guds tanker. Vi renser ut arven både fra Aten, Firenze og Rom.

Tilbake står altså Kristus og Hans lære. Det gjør ingen ting. For det er i Ham alle visdommens og kunnskapens skatter er tilstede og det er for Ham alle kne en dag må bøyes. Da skal hans politikk, hans visdom, hans filosofi, hans kunst,  kultur og pedagogikk råde verden. Først da blir jorden et paradis! (Fil.2:9-11, Dan.2:44, 2.Pet.3:13)