Hvordan stiller jeg meg til tukt?

"Æsj...for en religion...TUKT???? Jeg vil ikke ha noe tukt. Jeg vil ha oppmuntring. Jeg vil ha support. Jeg vil ha noen som dunker meg i ryggen og sier at alt er bra. Jeg ønsker slettes ikke at noen skal komme å påpeke noe i mitt liv som behøver å justeres. Dette er mitt liv. Det er privat. Om jeg ikke kan få denne følelsesmessige oppturen i religionen deres, vil jeg ikke være med". Tenker du slik?

I så fall ser Jehova på tukt på en annen måte enn det du gjør. Tukt er helt nødvendig for at du og jeg skal kunne bli i live. Ordspråkene 5:22 - 23 sier: "Den ondes egne misgjerninger vil fange ham, og i sin egens synds reip vil han bli grepet. Han selv vil dø i mangel på tukt".  Jehova vil ikke at du skal dø. Det er derfor Jehova tukter de han elsker. For hvilken sønn er det som en far ikke tukter?  (Hebr.12:6-7, Ord.3:12)

Tukt er ikke alltid gøy, men tukt er like vel nødvendig. Bibelen sier: "Riktignok synes ingen tukt i øyeblikket å være til glede, men til sorg, men etterpå gir den dem som er blitt oppøvd ved den, fredelig frukt, nemlig rettferdighet" (Hebr.12:11).

Jehova ønsker å PAIDEVO (tukte) oss. PAIDEVO betyr heldig vis ikke ris på rumpen, men er nært knyttet til PAIS og AGOGOS (= Pedagog). På gresk betyr "Pais" barn og "Agogos" betyr føre. En Pedagog i oldtidens Hellas fulgte et barn til og fra skolen og underviste det på veien.  Det er slik Jehova tukter oss. Han instruerer, justerer, formaner, sekunderer, oppmuntrer og trøster ved sin undervisning.

Ordspråkene innledes derfor med disse ordene: "Ordspråk av Salomo, Davids sønn, Israels Konge. Skrevet for at en skal kjenne visdom og tukt, for at en skal forstå forstandige ord, for at en skal ta i mot tukt som gir innsikt, rettferdighet og dømmekraft og rettskaffenhet, for å gi de uerfarne klokskap, en ung mann kunnskap og tenkeevne" (Ord.1:1-4).

Tukt fra Guds Ord og Guds tjenere er noe smertefullt mens den står på, men du og du hvilken frukt den bringer når vi velger å la oss justere av den (Ord.1:23)