10. Mai ” Det å ta i mot nåde er det samme som å erkjenne sin synd og tilkortkommenhet”

I går så vi hvor viktig det var å la Nådetankene få slå rot i vårt tanke og følelsesliv. Guds Nåde er jo den åndelige medisinen som frigjør oss fra synd, selvforakt og åndelig nederlag. Romerbrevet 6:14 forklarer jo som kjent: ”For synden skal ikke få herske over dere, for dere er ikke under loven, men under nåden”.

I dag skal vi snakke om hva vi gjør når vi ligger under for synd. Vi ”snubler jo alle i så mangt”, sier Jakob 3:2. Synden er rett og slett en frukt av at vi ønsker å lyde vårt eget egoistiske begjær mer enn Herrens vilje. Som vi har sett i en rekke andakter har Herren heldigvis tilgitt oss all synd (Hebr.9:26-28), men du og jeg kan fortsatt praktisere synd. Det å praktisere synd fører oss inn i trelldom og mørke. Til slutt kan den forherde hjertet vårt og produsere åndelig død (Hebr.3:13). Jak 1:13-16 forklarer oss at: ”Ingen som blir fristet, må si: Det er Gud som frister meg! For Gud blir ikke fristet av det onde, og selv frister han ingen. Men enhver som blir fristet, dras og lokkes av sin egen lyst. Når så lysten har unnfanget, føder den synd. Men når synden er fullmoden, føder den død. Far ikke vill, mine kjære brødre!”.

Hva gjør vi så når vi for ”N-te gang” har falt for en eller annen synd? Vel, la meg svare ved å stille deg et motspørsmål. Hva gjør du når legen forteller deg at du er syk? Bekjenner sykdomsdiagnosen, mediterer på hvor dårlig du egentlig er og venter på å dø, eller tar medisin? Tar medisin selvfølgelig! Så, om Nåden frigjør deg fra synden (Rom.6:14) – hva gjør du da? Tar i mot nåden selvfølgelig!

Det å ta i mot rett foreskrevet medisin når man er syk er det samme som å erkjenne at man behøver hjelp til å bli frisk. Det å ta i mot nåde når man synder er det samme som å erkjenne sin synd og sin tilkortkommenhet. Når du synder skal du altså ikke grave deg ned i fordømmelse og syndsbevissthet. Du skal ta medisinen din. Du behøver hjelp. Du behøver en medisin som kan frigjøre deg fra det du ligger under for. Det er altså ”tegn på ydmykhet og syndserkjennelse” å takke Gud for at Han ikke tilregner deg den synden du har begått. Det er tegn på selvinnsikt og Jesusavhengighet å la nådetankene vinne over tanker som sier ”jeg arme og syndige menneske som daglig krenker deg Herre i tanker, ord og gjerning og kjenner lysten til det onde i mitt hjerte”. Når vi synder erkjenner vi altså våre synder ved å meditere på Nåden! Dette er sann ydmykhet. Sann ydmyket er altså å ta den medisin Jesus Kristus døde for at du skulle få.


I morgen skal vi ta opp hvordan seire over grove og alvorlige synder. Som lekse til i morgen oppfordrer jeg deg til å øve deg i ydmykhet.

Ha en nådebevisst dag.

Disiplene.