28. Mai ”Jødene tok ikke i mot sin egen Konge”

Nå nærmet tiden seg hvor Messias skulle tre frem (altså 69 årsuker fra kong Artaxerxes 20 regjeringsår , Daniel 9:24-27). I følge utregningen vil vi, som vi tidligere har sett, med år på 360 dager (jødiske år) komme frem til at Messias skulle tre frem år 30 e.kr. Gud sendte derfor sin sønn til fastsatt tid. Gal 4:4 sier jo:” Men da tidens fylde kom, utsendte Gud sin Sønn”. Lukas 3:23 stadfester dette når han sier at ”Jesus var omkrig 30 år når han begynte sin gjerning”.

I henhold til profeten Daniel skulle Messias inngå en pakt med Jødene for en årsuke (7 år). Når Messias begynte sin tjeneste gikk Jesus derfor kun til de fortapte får av Israels hus (Matt.15:24). Han forklarte at ”Nå er Nådens År kommet (altså den siste 7 års perioden)” (Lukas 4:18). Dette forklarer hvorfor disiplene skulle forkynne ene og alene for jødene (Matt.10:5). Alt i henhold til det profetiske ord. ”Jøde først, så greker”. Jødene skulle altså få en perioden på 7 år (den siste uken i Daniel 9) til å ta imot sin egen Konge. Midt i den siste av de 70 årsukene (7 år delt på 2 = 3,5 år) skulle han få matoffer og slaktoffer til å opphøre. På korset den 14 Nisan år 33 (midt i den 70.årsuken) avskaffet jo Jesus loven og ble lovens ende. Ef 2:15 sier jo:” da han ved sitt kjød avskaffet den lov som kom med bud og forskrifter”. Kol 2:14 sier: ”Han utslettet skyldbrevet mot oss, som var skrevet med bud, det som gikk oss imot. Det tok han bort da han naglet det til korset” og Rom 10:4 stadfester dette ved å si at ”For Kristus er lovens ende”. Jesus Kristus var den som forseglet alle syner og profetier til jødene. Han var jo alle løfters og profetiers egentlige mål. Derfor sier Paulus at ”alle Guds løfter har fått sitt ”Ja” og ”amen” i Ham.

De 70 årsukene Gud hadde gitt jødene (Dan.9:24-27) var nå nær ved å komme til sin ende (Markus 1:15). Rikets barn, Guds utvalgte eiendomsfolk, jødene, skulle få sin etterlengtede Messias. Men forsto de hvem han var? Tok de som gruppe betraktet i mot Ham?

Joh 1:11 gir oss svaret. ”Han kom til sitt eget, og hans egne tok ikke imot ham”. Rikets barn tok altså ikke i mot sin egen Konge. Jødene sto altså i fare for å ikke ta imot Guds siste og viktigste paktsinngåelse. Jesus gav da dette meget radikale og avgjørende budskap til jødene i Matt 21:43: ”Derfor sier jeg dere: Guds rike skal bli tatt fra dere, og bli gitt til et folk som bærer dets frukter”. Jesus gjentar advarselen i en sår klagesang hvor han sier: ”Jerusalem, Jerusalem, du som slår profetene i hjel og steiner dem som blir sendt til deg! Hvor ofte ville jeg ikke samle dine barn, som en høne samler kyllingene under sine vinger. Men dere ville ikke. Så hør: Huset deres blir forlatt!” (Matteus 23:37-39).

Paulus og Barnabas så dette lyset om Israel og sa i Apg 13:46: ”(de) talte rett ut og sa: Det var nødvendig at Guds ord ble talt først til dere. Men siden dere avviser det og ikke akter dere verdige til det evige liv, så vender vi oss nå til hedningene”. Rom 10:19-21 forklarer situasjonen slik: ”Men jeg sier: Har da Israel ikke forstått? Først sier Moses: Jeg vil gjøre dere nidkjære på et folk som ikke er et folk, på et uforstandig folk skal jeg gjøre dere harme. Og Jesaja drister seg til å si: Jeg ble funnet av dem som ikke søkte meg, og jeg åpenbarte meg for dem som ikke spurte etter meg. Men til Israel sier han: Hele dagen rakte jeg mine hender ut til et ulydig og gjenstridig folk”.

Men hva skjedde når jødene, som gruppe betraktet, ikke tok i mot sin egen Konge? Det skal vi snakke mer om i morgen.

Disiplene.