12 . Mai ” Legg inn Nåden intravenøst ”

Om Guds Nåde er den supermedisinen Bibelen sier at den er, ja da behøver vi alle å leve i denne medisinen. Vi bør drikke den, dusje i den, bade i den, ja rett og slett legge den intravenøst inn i hele systemet vårt. I dag vil jeg sitere en sang av Bjørn Eidvåg som i mine ører handler om en som har smakt Nåden, men som tydligvis ser behovet for mer – mye mer…

Det renner ei elv, ei duvande flod, gjennom livet mitt.
Eg fylles av mildhet og fred når eg vasser i sivet ditt.
Og kvar gang eg våge å bade i deg blir eg heil og rein.
Og eg kjenner eit lindrande gys gå gjennom marg og bein.

Eg lurer no på – koffor bad’eg ikkje meir i deg?
Koffor, koffor, når eg kjenne det goda du gjer med meg?
Det kan nesten virka som om eg prøver å unngå deg.
Eg e fælen og redd for nåden og gleda du skjenker meg.
Forunderlig, forunderlig.
Det finnes ein brønn, ei kjelda til liv inni meg ein plass.
Kjærleik e navnet og blikket blir klart ved det minste glass.
Ja, kvar gang eg vågar å drikke det blir eg heil og rein.
Og eg kjenner et lindrande gys gå gjennom marg og bein.

Eg lurer no på – koffor drikk eg ikkje meir av deg?
Koffor, koffor, når eg kjenne det goda du gjer med meg?
Det kan nesten virka som om eg prøver å unngå deg.
Eg e fælen og redd for nåden og gleda du sjenker meg.
Forunderlig, forunderlig.

Eg vil trossa den motstand eg har mot å ta i mot det som e godt.
Det e’kkje lurt å gå rundt å sjå etter det som ein alt har fått.

Eg lurer no på – koffor bad’eg ikkje meir i deg?
Koffor, koffor, når eg kjenne det goda du gjer med meg?
Det kan nesten virka som om eg prøver å unngå deg.
Eg e fælen og redd for nåden og gleda du skjenker meg.
Forunderlig, forunderlig..
I dag ber jeg til Gud om at du skal drukne

Disiplene