24. Mai ”Et Rike krever en Konge”

Jehova var den selvskrevne konge i Guds Rike. Sal 10:16 sier: ”Herren er konge for evig og alltid. Hedningene skal bli utryddet av hans land”. Det triste var at Jødene ønsket et menneske til konge. Jehova lot de få det som de ville og Saul ble den første menneskelige konge i Guds jordiske nasjon.

1Sam 8:1-9 forteller bakgrunnen til dette valget. ”Da Samuel ble gammel, satte han sine sønner til dommere over Israel. Hans førstefødte sønn hette Joel og hans andre sønn Abia. De dømte i Be’er-seba. Men hans sønner vandret ikke på hans veier. De søkte bare egen vinning og tok imot gaver og bøyde retten. Da samlet alle Israels eldste seg og kom til Samuel i Rama. Og de sa til ham: Nå er du blitt gammel, og dine sønner vandrer ikke på dine veier. Så sett nå en konge over oss til å styre oss, slik som alle folkene har! Men det var ondt i Samuels øyne når de sa: Gi oss en konge til å styre oss! Og Samuel bad til Herren. Da sa Herren til Samuel: Lyd folket i alt det de sier til deg! For det er ikke deg de har forkastet, men det er meg de har forkastet, så jeg ikke skal være konge over dem. Slik har de gjort helt fra den dag da jeg førte dem opp fra Egypt og til den dag i dag. De forlot meg og tjente andre guder. Og nå gjør de slik mot deg også. Men lyd nå deres ord! Du må bare vitne alvorlig for dem og varsle dem om hvordan han vil bære seg at, den kongen som
kommer til å råde over dem”.

Etter at Jehova hadde avsatt Saul som konge på grunn av ulydighet, inngikk Han en evig pakt med David og hans ætt om at kongetronen alltid skulle være i Davids slekt. Selv om en menneskelig Konge ikke egentlig var Guds A-plan, valgte Gud altså David som konge i sitt Rike etter at Saul falt på grunn av hovmod og stolthet. Gud var derimot fornøyd med David. Han lovet at Davids Ætt skulle arve tronen for evig. Jer 33:17 sier jo: ”For så sier Jehova: Det skal aldri mangle en mann av Davids ætt som skal sitte på Israels trone”. Således kunne Gud, gjennom inkarnasjonen av Sønnen, få Jesus Kristus, den ekte arvingen av Israels Trone både åndelig og menneskelig, til å bli innsatt på troen for evig (Lukas 1:32).

I løpet av tiden jødene var Guds utvalgte folk var de både lydige og ulydige. Ettersom Gud innstiftet ulike måter man kunne oppnå tilgivelse og opprettelse av Guds gunst på, hadde alle paktene sin juridiske rett til eksistens så sant man vendte om og ofret sonoffer i tid. Var de lydige gikk alt bra og var de ulydige så vendte Jødene om i tid, slik at de som gruppe betraktet ikke ble brukket av fra Guds tre. Ettersom tiden nærmet seg for Messias komme (69 årsuker fra år 445 f.kr, jfr Daniel 9:24-27) måtte Jødene ta i mot den siste pakten i deres frelseshistorie. Den ”nye pakt” var forestående. Men tok jødene i mot sin egen Konge?

Det skal vi se på i neste andakt

Disiplene