29. Mai ”Et ultraradikalt skifte”

Det har altså skjedd et ultraradikalt skifte. Når Jødene ikke ville ta i mot sin egen konge, snublet de mot snublesteinen. Rom 9:30-33 forklarer nettopp dette ved å si ”Hva skal vi da si? Jo, at hedningene, som ikke jaget etter rettferdighet, de har funnet rettferdighet, men det er rettferdigheten av tro. Israel derimot, som søkte rettferdighetens lov, kom ikke fram til denne lov. Hvorfor? Fordi de ikke søkte den ved tro, men ved gjerninger. De støtte mot snublesteinen, som det står skrevet: Se, jeg legger i Sion en snublestein og en anstøtsklippe. Den som tror på ham, skal ikke bli til skamme”. Jødene hadde altså en sjanse til å ta i mot Messias i løpet av den 70.årsuken. Disiplene forkynte derfor bare for jøder (Apg.11:19) under
denne tidsperiode. Det var først når Gud gav Peter et syn i år 37 om at de urene dyrene var blitt rene (altså i den tid den 70 årsuken for jødene var avsluttet), de kristne gikk til hedningene og forkynte budskapet om forlikelsen (2.Kor.5:19-21 og Apg 28:25-29).


Det er altså de som anerkjenner Jesus som Messias som nå er ”ekklesia” – De utkalte av verden, Rikets medborgere – ikke staten Israel. Det var jo nettopp dette Jesus selv hadde profetert i Matt 8:11-12 hvor han sa: ”Men det sier jeg dere: Mange skal komme fra øst og vest og sitte til bords med Abraham, Isak og Jakob i himlenes rike, men rikets barn skal kastes ut i mørket utenfor. Der skal de gråte og skjære tenner”. Typologien har altså blitt oppfylt. Ætten som løftet gjaldt har kommet! Abrahams pakten var ubetinget. Abrahams ætt var jo Kristus (Gal.3:16). Det å forbli medlem av Riket var derimot forbunnet med en betingelse. 2M 19:5 sa jo ”Dersom dere nå virkelig vil høre min røst og holde min pakt, da skal dere være min eiendom framfor alle folk”. Ettersom jødene ikke tok i mot Rikets Konge, ble dette ansett som et alvorlig paktsbrudd og tilbudet om å få bli Guds utvalgte folk, ble nå gitt til hedningene. De som tar i mot Jesus, Rikets Konge, de blir nå Rikets barn – Guds utvalgte folk. Joh 1:11-12 sier: ”Han kom til sitt eget, og hans egne tok ikke imot ham. Men alle dem som tok imot ham, dem gav han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn” og Joh 3:5 som sier ”Jesus svarte: Sannelig, sannelig sier jeg deg: Uten at en blir født av vann og Ånd, kan han ikke komme inn i Guds rike”.

Forstår du nå hvorfor det er så viktig å forstå at Jesus er Messias? Ser du hvorfor den kristne menighet er bygd på dette faktum? Jesus er derfor nøkkelen for både jøder og hedninger. Kristus er sentrum for Guds plan. Alt står og faller med hvilken stilling vi tar til ham. De som tar i mot Messias blir nå kalt ”Guds eiendomsfolk”. De får ta del i Israels løfter (Ef. 2:12-13). Se hva 1Pet 2:6-10 sier: ”For det heter i Skriften: Se, jeg legger i Sion en hjørnestein, utvalgt og dyrebar. Den som tror på ham, skal ikke bli til skamme. Æren tilhører altså dere som tror. Men for de vantro er den stein som bygningsmennene forkastet, blitt til hjørnestein og snublestein og anstøtsklippe. Det er disse som snubler ved sin vantro mot Ordet – til det er de også satt. Men dere er en utvalgt ætt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk til eiendom, for at dere skal forkynne hans storhet, han som kalte dere fra mørket til sitt underfulle lys, dere som før ikke var et folk, men nå er blitt Guds folk, dere som før ikke hadde funnet miskunn, men nå har fått miskunn”. Ef 2:19 stadfester dette ved å si ”Så er dere da ikke lenger fremmede og utlendinger, men dere er de helliges medborgere og Guds husfolk”. (Se også Titus 2:14, Lukas 12:32).

Disiplene