18. Mai ”Å komme til sannhets erkjennelse”

Dersom en kreftsyk pasient nekter for at han har kreft og derfor nekter å ta i mot den livsviktige behandlingen, han kommer før eller siden til å lide nederlag for sykdommen. Sykdoms erkjennelse åpner altså veien for å kunne ta i mot utfrielse. Kristne vil leve i lyset. Kristus er vårt lys, men dersom vi ikke ønsker å bli korrigert i henhold til Hans gode og fullkomne vilje, står vi i fare for miste vår frihet. Vi står i fare for å bli syndens trell (Joh.8:34).

Hvorfor tar jeg opp slike alvorlige tema? Er jeg på vei til å føre deg inn i loviskhet og gjerningskristendom? Slettes ikke! Moseloven er avskaffet (Ef.2:15) og Jesus er vår Helliggjørelse (1.Kor.1:30), men kunne jeg ikke bare snakket om hvor høyt Gud elsker oss? Jo, det er jo det jeg gjør! Guds kjærlighet og Guds nåde virker slik i oss at vi vil leve et liv i lyset. Et liv som dufter av Herren! Sier ikke Titus 2:11-12: ”For Guds nåde er åpenbaret til frelse for alle mennesker. Den opptukter oss til å fornekte ugudelighet og de verdslige lyster, til å leve sedelig og rettferdig og gudfryktig i den verden som nå er”?

Som kristne har vi vært alt for opptatt av første del av 1.Tim.2:4. Paulus sier her: ”Gud vil at alle mennesker skal bli frelst”. Vi har talt om dette tema og sendt ut tusener på tusener av misjonærer, både til inn og utland. Vi har holdt vekkelsesmøter og møter hvor hovedmålet var å få folk til ”å rekke opp hånden som et tegn på at man vil ha frelse”. Alt dette er fantastisk. Det er godt og nyttig, MEN 1.Tim.2:4 fortsetter med å si ”…og komme til sannhets erkjennelse”.

Det å våge å komme til ”sannhets erkjennelse” er altså viktig for Gud. Det er Hans vilje. Sannhetens erkjennelse skaper nemlig frihet, legedom og gjenopprettelse! En av de vakreste bibeltekstene jeg vet om, står i Apg 17:10-11: ”Men straks samme natt sendte brødrene både Paulus og Silas av sted til Berøa. Da de kom dit, gikk de til jødenes synagoge. Og disse var av et edlere sinn enn de i Tessalonika. De tok imot Ordet med all godvilje, og gransket hver dag i Skriftene om det forholdt seg slik som det ble sagt”.

De troende i Berøa var sannhets elskende. De ville leve i lyset. De ville komme til Sannhets erkjennelse (1.Tim.2:4b). De tok derfor ikke i mot det Paulus og Silas sa sånn uten videre. DE GRANSKET HVER DAG SKRIFTENE OM DET FORHOLDT SEG SLIK SOM DET BLE SAGT DEM. Det er en slik holdning jeg ønsker å fremelske hos oss. En holdning av at koste hva det koste vil: Jeg vil leve i sannhet med livet mitt! ”For når dere kjenner Sannheten skal Sannheten frigjøre dere” (Joh.8:32).

Disiplene