Triksing er gøy…eller?

Triksing er IKKE gøy. Min personlige rekord er 18, men det er med ballong. Jeg kan ikke fordra triksing. Sønnen min derimot, elsker triksing. Han kan stå timesvis å leke seg med ballen. Tror ikke han gidder lenger å telle hvor mange tilslag han har på ballen. Han kan ikke telle så langt…

Hvorfor er det slik at jeg ikke liker triksing, mens han elsker det?
Er det genene? Nei. Han er som snytt ut av min nese. Er det miljø? Nope. Både han og jeg elsker fotball. Kan det være at  "øvelse gjør mester"? Nå er vi inne på noe.  Jeg øvde en stund jeg også, men fikk det liksom ikke helt til. Da dabbet interessen av og jeg sluttet helt. Det motsatte gjaldt min sønn.

Hør. Det er mestringsfølelsen som gir glede. Gleden av å forstå, sette ting i sammenheng, klare noe, få ting til, gjør at vi ikke slutter, men får enda mer sug etter å fortsette med det vi synes vi får til.

Livet med Jehova, Jesus, Bibelen og Forkynnelsen kan være som triksing for deg. Du føler at du kanskje ikke får det helt til og gleden blir mer og mer fraværende. De gode nyhetene er at Jehova hele tiden bærer deg i sine armer, holder rundt deg og elsker deg. Det kalles ufortjent godhet.

Den andre gode nyheten er at du faktisk kan bli god i triksing. Da må du øve. Når du studerer SELV, ber SELV, forkynner SELV øker mestringsfølsen. Når mestringsfølelsen øker, øker gleden også. Når gleden øker, øker lysten. Når lysten øker, ja da blir livet med Jehova, Jesus, Bibelen og Forkynnelsen noe du elsker å ta del av.

Prøv, så skal du se!