Det vakre med dydsetikken

Selv er jeg ikke dyds-etiker. Jeg er ikke konsekvens-etiker heller. Det nærmeste man kommer er muligens en deontolog. Kants kategoriske imperativ er slettes ingen dum tanke.

Det vakre med dydsetikken er derimot at den handlingen du gjør skal være fra hjertet. Det skal ikke være av plikt eller at handlingen du gjør får flotte og kvantitative konsekvenser. Føler du ikke for det du gjør eller mener du ikke det du gjør oppriktig, sier dydsetikken at du handler umoralsk.

Dydsetikken bør krydre et ekteskap. Det bør krydre et vennskap. Selv om en teologisk deontologi muligens er den mest bibelske etikken, kan man ikke fornekte at plikt uten rett hjertesinnstilling, følelser og motiv er klingende malm og drønnende bjeller (1.Kor.13:1-3). Jesus kalte disse for "hvit kalkelde graver" (Matt.23:27).

Bibelen forfekter ikke en bestemt etikk. Konsekvens etikken gjør seg gjeldende i Jesu død for menneskeheten. Pliktetikken eller deontologien gjør seg gjeldende i de 10 bud. Det vakre med dydsetikken er at hjertet, følelsene og motivene må være med i alle dine handlinger. Denne etikken ser vi vakkert illustrert i den prostituerte som vasker Jesu føtter nettopp fordi hun nå forstår at hun er tilgitt og ønsker av hele sitt hjerte og følelser å vise sin takknemlighet. Hun gjorde det ikke av plikt. Ei heller fordi konsekvensene var bra. Nei, hun gjorde dette fordi hun følte for det.