Søren Kierkegaard og Jehovas Vitner

Har disse 2 noe med hverandre å gjøre? Nei. Dessverre ikke (sett ut i fra et Jehovas Vitne perspektiv kunne han jo behøvd en god dose Bibelsk veiledning). Men 1 ting Kierkegaard skal ha, var at han sa noe vakkert om den kristne troens oppgave og funksjon. Han sa: "Det latterligste kristendommen noen sinne kan bli er hva man trivielt kan kalle  `skikk og bruk´. Å bli forfulgt, avskydd og spottet er ok for den Høyestes lære, men å bli utvannet til å bli "Bon Ton" (Fransk for elegant, sofistikert) er kristendommens rake motsetning.

Hvor rett har ikke den danske filosofen (1813-1855).

Norge er ikke et kristent land. Like lite er Israel Guds stat på jorden. Kristendom er ikke kultur, manifestert i skikk og bruk. Like lite som Thorbjørn Egners kardemommelov er ekvivalent med Sannhetens trosbekjennelse.

Jesu lære slik den blir beskrevet i Bibelen setter mennesker fri (Joh.8:30-32). Blir mennesker frie av Jesu lære vil det si at de er fanget så lenge de ikke velger å praktisere denne lære. Hva skal de være fanget under, kan man så spørre?

Bibelen sier at mennesket er fanget under synden, satan, systemet og seg selv. Disse 4 s´er frigjøres en fra i det man tar i mot Jesus Kristus som den han er. Kristenheten beskriver ham gjerne som Frelseren. Det er han, men ikke bare det. For å bli "virkelig fri" må vi ta i mot alle Jesu funksjoner. Han er Frelser, Herre, Mester, Konge, Fredsfyrste og Den store Rabbi (lærer). Han er Guds førstefødte Sønn - (ikke Gud Sønnen)- Han alene er Veien, Sannheten og Livet.

Evangeliet er ikke Bon Ton. Istedet er det en Guds kraft til frelse for enhver som viser tro (Rom.1:16)