Noe av det verste jeg vet er å flytte. Missforstå meg rett; det er flott å flytte når det er det man skal gjøre, men jeg tenker på selve flyttingen. Flyttingen er for meg et stort pes. Pianoet skal ned trappen og opp en ny trapp. Kjøleskapet og fryseren kom seg lett inn i det første huset, men må ha lagt skikkelig på seg siden det nå er umulig å få de ut av samme hus. Leiebilen man bruker for selve flyttingen må ha minsket i størrelse bare fra utleiekontoret og hjem. Dessuten viser det seg at man, til sin store forargelse, har samlet på seg mer søppel og dilldall enn forrige gang man flyttet, enda man den gang lovet dyrt og hellig å aldri mer samle på gamle ting. Nei, jeg hater flytting!
Flytting er noe herk om man da ikke har venner. Gode, sterke, omsorgsfulle venner som av ren selvoppofrende kjærlighet ”bærer alle mine byrder” ut av hus 1 og inn i hus 2. Venner som bærer byrder får selv flytting til å virke som en 2 ukers ferie på Lanzarote.
Jesus bar byrder. Han bar syndens byrde. Sykdommens byrde. Skammens byrde. Skyldens byrde. Angstens, depresjonen og fortvilelsens byrde. Byrden av å ikke få det til. Byrden av å ikke lykkes i livet slik vi hadde ønsket og håpet det skulle bli. Jesus bærer alle knuste drømmers byrde. Han bærer dem alle. Han bærer dem for en årsak. Han bærer dem fordi Han er den gode, sterke, omsorgsfulle vennen som av ren selvoppofrende kjærlighet brydde seg om DEG når du trengte hjelp med å flytte.
I dag kan det være at du har byrder. Kanskje de fleste ikke engang vet at du bærer dem. Jesus vet. Del de med Ham. Fortell Ham hvordan du har det. Han elsker å hjelpe deg i flyttingen!
Disiplene
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
1 kommentar:
Jeg liker det jeg ser! Vi er her for å velsigne og det ser jeg dere gjør! Stå på! Guds fred!
Legg inn en kommentar